Renhetsloven av 1516

23. april 1516 innfører Hertug Wilhelm IV av Bayern – loven som slår fast at det kun er tillatt å bruke vann, byggmalt og humle i øl. Hva var grunnlaget?

Publisert: 21.05.18

Foto: Ølakademiet

Kategori: Ølets historie

Renhetsloven, ”Das Reinheitsgebot”, regnes for å være en av verdens eldste matvarelover. Grunnen til at loven ble innført er et omdiskutert tema.

En vanlig misforståelse er at loven kom til for å sikre kvaliteten i øl. Dette er etter all sansynlighet ikke helt riktig. Noen sier den har sin opprinnelse i muligheten for beskatning av bygg, mens andre mener det var for å sikre at hvete og andre edlere kornslag skulle være forbeholdt matvarer.

I Norge innførtes bestemmelsen 28. juni 1912 gjennom ”Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl”. Loven fikk regjere i 82 år her til lands.

Selv om det i utgangspunktet kun skulle brukes vann, byggmalt og humle, har man senere også tatt med gjær – og tillatt bruk av malt fra andre kornslag.

Loven ble satt til side av EU-domstolen 12. mars 1987, og en 471 år gammel bestemmelse måtte vike av konkurransehensyn. Norge opphevet loven i 1994 etter pålegg fra EU, men til tross for dette – de fleste kommersielle, norske bryggerier fortsatt etter bestemmelsen.

Loven er også fortsatt mye benyttet i Tyskland, hvor kunstige smakstilsetninger, enzymer eller konserveringsmidler ikke brukes i ølbryggingen i stor grad. Renhetsloven må også ansees å ha vært en viktig bidragsyter til det faktum, at det stort sett kun brukes korn i ølbrygging  – selv om det i noen områder er mer vanlig med billigere ingredienser som ris og mais.


Første gang publisert 03.04.17. Oppdatert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *