Stor test av norsk sider

0
(0)
Stor, norsk sidertest. Dette ble topp ti! Foto: Trond Anders Lierhagen

Hele 10 av 103 testede sider fikk toppkarakter da vi testet norsk sider i samarbeid med VG. Konklusjonen er klar; her til lands lages sider i verdensklasse og noe for enhver smak.

Vi har alle et forhold til norske epler, enten du har epletrær i hagen, har vært på slang eller fikk smake bestemors nybakte eplekake med krem. Norsk sider derimot må vi åpne øynene opp for, nå er nemlig sider den nye vinen.

Tenker du at sider er søtt og klissete? Da må du tenke deg om igjen. I Norge finner du nå sidere som er musserende klassisk, spontangjærede eller sidere som har tilsetninger. Sider har mange ansikter og spenner fra fruktige, søte til tørre syrlige og bitre. Fatlagring har også blitt et begrep innenfor sider-verden.

Les også: Lær om sider (cider) og smaksteknikker

På oppdrag fra VG har Ølakademiet testet 103 ulike produkter fra 33 norske siderprodusenter. Kvaliteten er det ingen ting å si på. Godt håndverk står i fokus og at det lages sider i verdensklasse her hjemme sier Luis Hereros, daglig leder og en av Norges første Pommelierer. Sammen med Jørn Tore Persen (også utdannet Pommelier fra Beer & Cider Academy i London) har de luktet og smakt seg gjennom det norske sider-landskapet, med sidere fra produsenter i Midt-Norge, Ryfylket, Telemark, Hardanger og Sogn, men også fra Lier og Oslo.

Hva er sider?

Sider er et resultat av gjæring av eplejuice eller most, hvor gjæren har omgjort sukkeret til alkohol.

Ved etableringen av Vinmonopolet i 1922 ble all kommersiell produksjon av alkohol forbudt i Norge, og med det forsvant også kunnskapen om produksjon av sider og fruktvin. I 2005 ble det igjen lov å fremstille fruktvin og sider for salg, og fra 2016 fikk norske fruktvin- og sider produsenter lov til å selge sine produkter rett fra egne gårdsutsalg.

Kvalitet i glasset – det produseres nydelig sider i Norge

I testen gikk 10 ulike produkter helt til topps, alle med klare seksere. 50 produkter fikk fem på terningen, mens 32 produkter endte på karakteren fire. Det ble kun utdelt 11 treere, og ingen produkter fikk lavere score enn karakteren 3. Det sier litt om kvaliteten på det som lages av norsk sider i Norge. Over halvparten av alt som ble testet ligger i det øvre sjiktet. Aldri før har vi utdelt så mange seksere til norsk sider, i en test hos oss.

Ifølge Herreros er fire punkter spesielt avgjørende for et godt resultat i produksjon av sider; kvaliteten på epler, gjæringen, produksjonsprosess og bruk av tilsetninger.

Slik gikk det i fjor: Norsk kvalitet i glasset – sidertest juni 2020

Ved siden av topp kvalitet i årets test er det stor spennvidde i mangfold og smak sier meddommer Jørn Tore Persen. Sider er ikke bare den søte drikken med høy alkohol. Mange av siderne i testen var på den syrlige siden, gjerne i tørre varianter med god friskhet. Det gir flere bruksområder; både som aperitiff, men også til mat eller drikk i festlige lag.

Vi ser også bredde og variasjon i stiler, med svært godt resultat fra alle sider-distriktene i Norge. Det er også gøy at produsentene lager sider i butikksegmentet, noe som tilgjengeliggjør sider som drikk for folk flest sier Persen.

Les også: Slik velger du riktig sider til maten

I årets test er det sider innenfor følgende kategorier: butikksider, klassisk sider, spontangjæret sider, sider med tilsetninger, is-sider og åpen klasse. Her finner du sidere fra små gårder, men også fra de mer etablerte produsentene i Norge.

Mange av siderne i testen får du kjøpt på sideriets eget gårdsutsalg – men også hos Vinmonopolet og i butikk.

Lyst å lære mer om sider og historien? Bli med på en digital sidersmaking!

Norsk sider blir stadig mer populært

Populariteten til norsk sider tar nye høyder og utvalget blir stadig større. I fjor økte sidersalget på Vinmonopolet med 38 prosent fra 235 703 liter solgt i 2019 til 326 155 liter i 2020. Norsk sider økte med over 90 000 solgte liter på Polet.

Salgstallene første kvartal 2021 viser også at etterspørselen etter sider bare øker. I årets 3 første måneder drakk vi over 22 000 liter mer sider enn i 2020. En samlet økning på 59 prosent.

Salgsutviklingen sees best på Vestlandet med mange salgsvinnerne på Vinmonopolet, men de siste årene har det også etablert seg produsenter mange steder i landet.

I 2010 var det 7 produsenter av sider i Norge, mens tallet i 2021 er rundt 50 ulike produsenter og flere er på trappene.

Slik er testen gjennomført

Ølakademiet har sendt ut invitasjon til landets produsenter om deltakelse til den store sidertesten i VG. De inviterte produsentene har selv valgt om de ønsker å være med og hvor mange av sine sidere de ønsker testet.

Alle innkomne sidere ble inndelt i følgende kategorier: butikksider, klassisk sider, spontangjæret sider, sider med tilsetninger, is-sider og åpen klasse.

Årets test består av 103 ulike produkter fra i alt 33 norske produsenter. 

Testen er gjennomført over fem dager som blindtest i et nøytralt miljø på dagtid.

Juryen består av: Luis Herreros, daglig leder i Ølakademiet, pommelier, ølsommelier og kokk. Jørn Tore Persen, salg og markedssjef i Ølakademiet, pommelier, ølsommelier og kokk.

Hvert produkt er bedømt etter kriteriene farge, duft, smak og munnfølelse, hvor smaken er vektlagt tyngst. Dommerne bruker et skjema og gir poeng etter vektleggingen. Det er altså mulig å oppnå høyere poeng for smak enn f.eks. farge og duft.

Poengene for hvert produkt summeres til en samlet poengsum, som igjen gir grunnlag for et terningkast etter gitt skala. I testen oppgis både poeng og terningkast.

Ølakademiets poengskala er femdelt:

  • Meget god kvalitet 90-100 poeng (terningkast seks/sterk fem)
  • God kvalitet 80-89 poeng (terningkast fem/sterk fire)
  • Middels kvalitet 70-79 poeng (terningkast fire/tre)
  • Under middels kvalitet 60-69 poeng (terningkast to)
  • Bør unngås 50-59 poeng (terningkast en)

Hvor godt likte du dette?

Ranger det med stjerner!

Snittrangering: 0 / 5. Antall stemmer: 0

Ingen rangeringer ennå, bli den første!

Siden du likte dette ...

Følg oss for lignende saker!

Beklager at innlegget ikke falt i smak.

Hjelp oss å bli bedre ...

... hva kunne vi gjort annerledes?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *