Ølakademiet gjennomfører årlig en stor juleøltest, der alle produkter får en faglig vurdering. Slik gjennomføres juleøltestene. Juryens arbeid for 2023 er avsluttet.

Årets juleøltest er klar. I år er det minst 335 juleøl å velge mellom i Norge. Av disse er 285 å finne på Vinmonopolet, og ca 50 i butikk. Rundt 250 av juleølene på markedet er norskprodusert. De utenlandske juleølene kommer fra land som bla. Storbritannia, Danmark, Island, Belgia, Tyskland, Nederland, Italia, Spania og Hellas.

Hvem bestemmer hvilke juleøl som er med juleøltesten?

I begynnelsen av oktober sendes det ut en invitasjon til landets bryggerier/grossister om å delta i juleøltesten. De inviterte velger selv om de vil delta, og hvor mange av sine øl de ønsker testet. Bryggeri/grossist står fritt til å definere hva de anser som juleøl, men det settes krav til at ølet er sesongbasert og ikke finnes i sortiment hele året. Finner du ikke din favoritt i vår test, er det altså ikke Ølakademiet som har utelatt det, men bryggeriet som har valgt å ikke delta.

I år var det påmeldt 169 norske produkter til juleøltesten og 27 juleøl til importtesten.

Nå er den her! Juleøltesten – import juleøl 2023

Se også: Juleøltest 2023 – De beste norske juleølene

Slik gjennomføres en juleøltest

Testen er en såkalt blindtest, og gjennomføres i et nøytralt miljø på dagtid. Det er altså ikke som enkelte tror, noe som gjøres i et festlig lag hos leverandører og/eller produsenter.

Juryen har ingen kjennskap til hvilke øl som deltar. I forkant av testen, vil en som ikke deltar i juryen sortere ølet, bestemme rekkefølgen og utarbeide lister. Under selve testen serveres smaksprøvene med riktig temperatur for ølstilen og i nøytrale glass.

Ølene inndeles etter ølstil. Innenfor hver stil er det vanlig å starte med de lyse/lette ølene og bevege seg mot det mørke/tunge, slik at juryen ikke blir sittende med inntrykk fra de tunge ølene i munnen når de skal bedømme et enklere øl.

Hver øl får noen runder i munnen før de spyttes, og munnhulen skylles med vann før neste øl testes. Mellom hver runde på 3-4 øl, spises tørre kjeks uten smak for å nøytralisere munnen best mulig. Dette er gode tips til deg som ønsker å gjennomføre din egen øltest!

Slik gikk det i fjor: Juleøltest – norske juleøl 2022

Hva skal til for å bli beste juleøl 2023?

Hvert øl bedømmes etter kriteriene farge, duft, smak og ettersmak, hvor smaken naturlig nok blir vektlagt tyngst. Dommerene bruker et skjema hvor hvert kriterium får poeng etter vektleggingen. Det er altså mulig å oppnå mye høyere poeng for smak enn f.eks. farge og duft.

Poengene for hvert øl summeres til en samlet poengsum, som igjen gir grunnlag for et terningkast etter gitt skala. I testen oppgir vi både poeng og skala, og sorterer innenfor terningkastene fra høyest til lavest poengsum.

I tillegg noterer våre eksperter på øl og mat ned hvilke matretter de tror ølet passer best til. Dette er et rent tillegg, og påvirker ikke testen på noen måte – men gjøres til ren glede og nytte for våre lesere.

Hvilke ølstiler finnes som norsk juleøl? Det finnes ingen fasit – og i årets juleøltest finnes det over 30 stilarter representert. Les mer i oversikten nedenfor.

Den store juleøltesten 2022 – norske juleøl teller i alt 165 ulike juleøl. Årets juleøl finnes i ulike variasjoner og stilarter og det finnes noe å velge i for alle. Bryggerne har laget eller latt seg inspirere av en bestemt øltype/ølstil. Vi gir deg her oversikten over de ulike ølstilene som finnes i årets juleøltest. Kjært barn har mange navn, og kanskje finnes det da noe som heter julesurøl, jule-IPA, juleale og julestout.  

Hva er juleøl?

Fra gammelt av skulle juleølet være mørkt og sterkt, og ølet var ofte tilsmakt med einer og røykmalt. Fra industrialiseringen slo gjennom har juleølet i Norge vært forbeholdt de klassiske store bryggeriene. Stilen var et rødlig/mørkt og sterkt lagerøl med god maltsødme og smaker av knekk, karamell og nøtter, samt julekrydre. Ølet var undergjæret – lik både bayer- og bokkølet i stil, og smaksmessig lik ølstilen old ale.

Les mer: Juleøl tradisjonen | Hedensk gjest i julen

Med handverkbryggerienes inntog finnes det i dag juleøl i et uttal varianter og ølstiler. Når vi skal nyte øl, er det verdt å lese juleøl-etiketten for å kartlegge hvilket øl du får i glasset.

Vi gir deg her en nærmere oversikt av de ulike ølstilene som er representert i den store Juleøltesten 2021.  Alle ølstilene er presentert i alfabetisk rekkefølge.

Renhetsloven av 1516

I henhold til Renhetsloven skulle øl lages av ingrediensene malt av bygg, humle, gjær og vann. Ikke alle land har fulgt prinsippet og Norge avskaffet loven som siste land i verden i 1994. I dag gir forskjellige råvarer og bryggetekniker ulike øltyper.

Ølstiler representert i årets juleøltest – de beste norske juleølene 2022

I år har bryggerne laget juleøl innenfor 35 ulike ølstiler i den store Juleøltesten – de beste norske juleølene 2021.

Alkoholfritt

De alkoholfrie ølene brygges som vanlige øl, hvor det vanligste er at gjæringen stoppes før det blir produsert alkohol, maks 0,7 vol %. Slik utvikles smak under gjæringen. Siden gjæringen stoppes utvikles ikke aromaer og smaker fult ut og alkoholfritt kan i noen tilfeller oppleves noe tynt. Vørterpreget kommer fra maltet. Tidligere var alkoholfritt øl synoymt med lyse kornpregede pilsnertyper. I dag lages det ulike stiler, der ulike typer malt, humle og gjær gir forskjellene.

Amber Ale

Red/amber henspiller på fargen, og forteller oss at ølet er rødlig eller kobberfarget. Øl i denne stilen kan være både maltpreget og humlepreget, men er ofte midt imellom. Amerikansk amber er ofte kraftig humlet, mens andre er mer maltdrevne.

American Strong Ale

American Strong Ale har en middels gul til dyp kobber farge, høy på alkoholen og har en maltbasert kropp med tydelige smaker og ofte betydelig bitterhet i ettersmaken.

Baltisk Porter

Baltisk Porter er en veldig kompleks rød-kobber til ugjennomsiktig mørkebrun øl, med mange lag i smaksbildet av røsted malt og mørke fruktsmaker. Mye mindre røsted og rundere i preget enn en klassisk Imperial Stout, vanligvis er det også mindre alkohol. Det er normalt et mye mer fruktig preg sammenlignet med andre portere.

Barley Wine

Barley wine er opprinnelig et engelsk navn på svært alkoholsterke øl. Men mange andre ølnasjoner har også tradisjoner for å lage liknende øl. Belgia og Nederland har sine quadrupel og Tyskland sin eisbock. Stilen er et mørkt og maltpreget øl med høy alkoholstyrke og et karamellaktig preg i smaken. Ofte fremstår stilen sødmefylt, og humle brukes for å balansere ølet. Her er det mye smak og alkohol. Stilen krever modning som gir avrundet smak.

Bayer

Mørkbrunt/rødlig undergjæret lagerøl, med karamellisert og krydret maltduft. Ølet er rundt og bløtt øl med middels fylde og fin sødme. Ølet har moderat bitterhet og fruktighet.

Belgian Strong Ale

Ølstilen varierer fra lys til mørk brun i fargen, og man inkluderer gjerne underkategoriene Dark, Pale og Golden når man omtaler de, hvor de mørke kan være farget av kandissukker. Smaken av humle varierer – men bitterheten er oftest moderat, og de har høy alkoholstyrke.

Belgisk Dubbel

En mørk kobberfarget belgisk ale. Ølet har kraftig maltsødme med preg av karamell, sjokolade og ristet brød. Bitterheten er lav. Fruktighet med banan og moden frukt er vanlig. Ølet er laget med belgisk gjær. Stilen er inspirert av belgiske klosterøl og alkoholstyrken varierer mellom 6 og 8 vol %.

Berliner Weisse

Lyst øl brygget med en stor andel hvete. Innen EU er navnet beskyttet. Brygges med kultivert gjær og melkesyrebakterier. En ølstil fra Berlin, tørt ned varierende syrlighet og lavt alkoholinnhold. Stilene som lages i dag varierer i alkoholstyrke og er ofte blandet med fruktsaft.

Bière de Garde

Bière de Garde betyr «øl til å ta vare på». En øl som tradisjonelt sett fikk gjære sakte på lav temperatur. Ølet er maltdrevet, men med rene, runde smaker.

Blonde

Navnet blonde brukes ofte av belgiske og franske bryggerier for å skille ølet fra de mørke. Belgisk lys overgjæret ale av stil. Ølet har normalt et middels høyt alkoholnivå, tydelig maltsødme og moderat bitterhet. Stilen er fruktig med preg av banan, aprikos og eple, men også urter og krydder som nellik. Tørket korn og honning er også ofte å finne.

Bokkøl

Et mørkt, maltdrevet og undergjæret lagerøl med god maltsødme av karamell og mokka. Ølet har middels bitterhet og noe vanilje i smaksbildet. Stilen finnes i lyse og mørkere utgaver og lages tradisjonelt i Norge rundt 6,5 vol %. Bokkøl finnes også i sterkere utgaver som Doppelbock og Eisbock. Ølstilen kommer opprinnelig fra den tyske byen Einbeck.

Brown Ale

Engelsk ølstil som er brun på farge, men ikke så mørk som porter og stout. Tradisjonell britisk overgjæret stil, typisk maltpreget med aroma og smak av karamell, havrekjeks, nøtter og knekk. Variasjon innen stilen spenner fra de utpreget sødmefulle til de helt utgjærede og tørre, ofte balansert med humlebitterhet. Opprinnelig blir stilen kalt mild ale.

Cream Ale

En amerikansk ølstil som er nært beslektet pale ale i smak og aroma. Cream Ale er overgjæret øl, men gjennomgår en periode med kaldkondisjonering etter at primærgjæringen er fullført. Dette gir den mindre estere og en renere smak som kan minne mer om lagerøl. Til tross for navnet er det ingen meieriprodukter i stilen.

Golden Ale

Ofte ansett som ale-verdens svar på en pils. Forholdsvis lav på alkoholen, lett, forfriskende og med et tydelig humlepreg.

Gose

En surølstil hvor melkesyrebakterier, korianderfrø og salt er tilsatt. Stilen stammer fra Goslar i Tyskland, men det er i senere Leipzig som har adoptert denne stilen. Gose er også ofte tilsatt frukt eller bær.

Hveteøl

Hveteøl i tysk stil er et lyst overgjæret hveteøl kalt Helle Weiss/weissbier. Ølet er som oftest ufiltrert med minst 50 % innslag av hvete, i tillegg til byggkorn. Stilen har fin sødme, lite bitterhet og er rik på fruktighet: banan, muskat og nellik og gjerne et hint av røyk som følges opp av en leskende syrlighet i smaken. Stilen finnes også i filtrerte utgaver (Kristal Weizen), men også mørkere utgaver som Dunkel Weiss. Belgisk og amerikansk hveteøl er også vanlig.

India Pale Ale (IPA)

Humle og malt i skjønn forening, IPA er en ølstil med stor variasjon. En god IPA skal balansere utpreget bitterhet og store fruktaromaer med struktur og sødme fra maltet bygg. Aromaene er ofte sitrus, urter, nyslått gress og furunål. Fruktigheten kan gå mot fiken, aprikos, nøtter og gress. Stilen kommer i mange varianter, er overgjæret og har varierende alkoholstyrke. De amerikanske utgavene har mer floralt preg fra aromahumle, sammenlignet med de britiske. Et kompleks stil med mye smak.

Mild Ale

En overgjæret ølstil med lav alkoholprosent. Lett maltpreg hvor karamell og røstet malt er mest fremtredende.

Milk Stout

Milk Stout, eller Sweet Stout, er en mørk brun til svart farget øl. Smaken er søt, fyldig og har ofte noe røsted preg som kan minne om kaffe. Den røstede karakteren er mild, ikke ikke brent som andre stouts. Det søte preget i de fleste Milk Stouts kommer fra et lavere bitterhetsnivå enn de fleste andre stouts og en høy andel ufermenterbare dextriner. Laktose, et ikke-gjærbart sukker, tilsettes ofte for å gi ekstra restsødme.

Mjød

Mjød er ikke øl, da det er honning som er sukkerkilden istedenfor korn. I Norge har vi lange tradisjoner for å lage mjød og det var vikingenes festdrikk. Det finnes også en rekke forskjellige stiler innenfor mjød, gjerne basert på hva som tilsettes i tillegg til honningen.

NEIPA

NEIPA-er er veldig like vestkysten IPA’er ved at de har mye humle og ofte ganske sterke på alkoholen. Hovedforskjellen er i utseende og humleprofilen. Ølene humles ganske sent i bryggeprosessen evt etter endt brygging. Resultatet er at ølene en tendens til å være veldig uklare og lavere på bitterheten. Ofte ser en NEIPA-øl ut som appelsinjuice! De kan være bitre, men ofte vil en NEIPA ha minimal bitterhet i smak, slik at fruktsmakene skiller seg ut.

Old Ale

Engelsk overgjæret øltype som tradisjonelt er fatlagret. Stilen har kompleks smak og høy alkoholstyrke.

Pale Ale

Pale ale er en overgjæret øl laget med overveiende lysebrent malt.
Den høyere andelen lysebrent malt gir en lysere farge på ølet. Ulike bryggemetoder og humlenivå har resultert i en rekke forskjellige smaker og styrker innen pale ale-familien.

Pastry Stout

En moderne variant av en stout som er tilsatt laktose og som oftes andre essenser og/eller andre ingredienser. Normalt veldig høy på alkoholen. Smakene skal ofte minne om kraftige sjokolade eller karamellbaserte desserter.

Pils

Lyst, gyllent undergjæret øl som er tørt med tydelig bitterhet i ettersmaken. Gjærtypen og lav temperatur gir ølet lite sødme og fruktighet. Malt og humle gir de tydeligste aromaene til pilsen som er korn, kjeks, tørket høy og urter. Pils finnes i ulike varianter og finnes tilgjenglig som tørsteslukker i stort sett hele verden.

Porter

Tradisjonsrik ølstil i overgjæret utgave. Maltdrevne øl med mørke malttyper, som gir ølet karakter og farge. Varierer fra mørkebrune til sorte, med aroma og smak av rik maltsødme, karamell, kaffe, sjokolade, brød og tørket frukt. Stilvariasjon fra veldig søte til helt tørre.

Quadrupel

Et svært sterkt øl, inspirert av belgisk klosterøl. Høyt maltpreg, god sødme og alkoholsterk, ofte over 10 vol %.

Red Ale

Rund og fruktig overgjæret ale med god malt- og karamellsødme. Behagelig og mild munnfølelse, med moderat bitterhet.

Saison

Lys belgisk overgjæret øltype brygget på en blanding av maltet bygg og hvete, og med særegne gjærtyper som gir ølet en krydret og utpreget fruktig aroma og frisk smak. Stilen har gjerne en forsiktig syrlighet, ofte med varierende alkoholstyrke. På den belgiske landsbygda ble ølet brygget om vinteren for at ølet ikke skulle bli skjemt av bakterier. Ølet ble drukket av arbeiderne på gårdene sommerstid for å slukke tørsten og fikk navnet saison. Stilen blir også kalt farmhouse ale.

Scotch Ale

Utpreget maltdrevne øl med karamell preg, lav bitterhet og lite humlearoma. Ofte relativt alkoholsterke, moderne tolkninger har gjerne et hint av røykt malt. Stilen er overgjæret og har ofte alkoholstyrke fra 6 vol % og oppover.

Spiced Ale

Et overgjæret ale – ofte brygget til jul, der ulike krydre og urter benyttes.

Stout

Stout kommer fra England. Ordet stout i betydningen sterk ble fra gammelt av brukt om ekstra sterke utgaver av porter. Stout er laget av mørkt røstet malt som gir svart farge og smak av ristet brød og kaffe. Stilen finnes i mange varianter med ulik fylde, smak og alkoholinnhold. Den kraftigste varianten; Imperial Stout er blitt svært vanlig for håndverksbryggerier å lage til jul.

Surøl

Surøl er en fellesbetegnelse for flere ulike stiler. Noen er ofte brygget med belgisk gjær og bakteriekulturer. Surøl kan være øl som er syrnet under bryggeprosessen, eller øl som er spontangjæret og fatlagret. Syrlige øl spiller på andre strenger enn andre ølstiler. De favner fra de sødmefulle, fruktige og eddiksyrlige til de knusktørre og syrefriske. Stilen er ofte inspirert av lambic eller flamsk rød og er ofte laget med frukt eller bær.

Tradisjonsøl

Et øl laget av tradisjonsgjær (kveik) og einerlåg. Kveiken har spesielle egenskaper som gir særpreg i aroma og smak.

Tripel

Tripel er en sterk belgisk øltype utviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Et lyst, sterkt, lettedrikkelig og fruktig øl. Stilen er overgjæret og fyldig. Smak av lys maltsødme, moderat bitterhet, og rik fruktighet med innslag av blomster, nellik og tørket frukt. Stilen er inspirert av belgiske klosterøl og alkoholstyrken varierer mellom 8 og 10 vol %.

Winter Warmer

Winter warmer er et tradisjonelt maltrikt og sødmefylt English Strong Ale som blir brygget i vintermånedene. Stilen er fyldig, mørk, sterk og maltdrevne i stilen. Av og til blir det brygget med diverse krydder. Alkoholprosenten ligger som oftest på mellom 6 og 8.

Wit

Wit er en belgisk ufiltrert hveteøl av typen overgjæret ale som er lyst, leskende, kremet og fruktig i smak. Aromaer som korn, sitron, grønne epler, blomster og koriander er typiske. Ølet er ufiltrert og tåkete, samt krydret med appelsinskall og koriander. Moderat bitterhet og alkoholinnhold.

Kilder: Brewers Association, Ringnes, Vinmonopolet, Ratebeer og boka Norsk øl – en guide til norske bryggerier av Knut Albert Solem.

Relatert innhold:

Dersom du er en som unner deg én øl om dagen frem til jul, kan du med fordel velge butikkstyrke. Vi har derfor stilt opp de 24 beste juleølene du finner i butikk.

Kall det en kalender om du vil. Vi kaller det å kose seg litt ekstra, med måtehold. Årets juleøl er på plass i landets butikker, og her får du oversikten over de beste. Juleøl under 4,7% er ikke lengre ensbetydende med et noe tynt og kjedelig øl. Faktisk er den beste av de alle alkoholfri!

Blant de beste finner du også ølstiler som stout og IPA-er, øl som vanligvis forbindes med å måtte ha høyt alkoholvolum for å være vellykket. Men det er ikke nødvendig for å være et god juleøl i 2021.

Se hele testen her: Juleøltest – de beste norske juleølene 2021

Dette vitner om bryggere som ønsker å lage godt øl for alle anledninger. De tar inn over seg at den moderne nordmann, i likhet med resten av verden, ønsker seg godt øl med lavere alkoholstyrke.

Temasider om jul: Øl og julemat – oppskrifter og drikketips

Og du. Ha en flott adventstid! 🎅🏼

De beste juleølene i butikk – topp 24