En fyldig og god Stout kan utgjøre fredagskosen foran peisen eller lørdagskosen sammen med en god venn eller venninne. Nyt den gjerne sakte, og følg med på smaksutviklingen etter hvert som den blir varmere!
Foto: Frode Henriksen
Stout stammer fra de britiske øyer, og første gang navnet ble brukt var angivelig på 1820-tallet, da Guinness lagde en Stout-Porter. Stout betyr sterk, og andre øltyper kunne også bli kalt stout grunnet selve styrken på ølet. I dag blir Stout brukt om den mørke Porter-typen.
Ølstilen er et nesten sort, overgjæret øl, laget av røstet malt eller bygg.
Stoutens barske storebror er typen imperial stout, som er en mer alkoholsterk og ofte mer kompleks utgave av stouten. Denne typen kan vi anbefale til desserter eller ost; disse går himmelsk godt sammen! Eller du kan bruke en skvett øl i sjokoladekaken. Saftigere og mer velsmakende kake skal du lete lenge etter!
Hvis du nå fikk lyst til å prøve å brygge din egen Stout eller Porter, så har vår brygger Bjarte noen tips til deg.
Tips fra bryggeren:
-Ved brygging av Stout: Husk å meske minimum 1,5 t. Dette fordi de innehar en del mørk malt, og man bør da få ut tanninene av kornet. Det er like viktig å koke 1,5 t (samme sak med tanninene her også). Dette er viktig på mørke øltyper! Du vil ikke ha beskhet fra tanniner i en stout.
-Når du skal stikke om ølet, og før du tapper på flaske, så er stouten en god ølstil å utforske ulike tilsetninger i. Tilsett for eksempel kaffe (kald ekstrahert kaffe, bringebær, chili, etc). Du kan tilsette det nesten hva det skulle være, så lenge det ikke er mye fett i det du tilsetter. Det vil nemlig gå ut over skummet. Når du har i tilsetningen, la det stå i det nye karet, og pass på at det ikke blir «head space» i karet. Pass på å fylle helt opp. Vi anbefaler å bruke små growlere, slik at du ikke bruker opp hele batchen på en tilsetning. Da er det ikke så synd heller om ikke tilsetningen fungerer så godt som du hadde ønske. I etterkant stikker du selvsagt om en ekstra gang for å tilsette sukker – dette for å få kullsyre i ølen.
-Merk: Ikke prøv hardt etter å sitt igjen med nært 30l når du brygger (på en 30l). Brygger du stout, så skal du være glad om du sitter igjen med 12-15 l! Det blir mer alkohol, smak, fylde, kort sagt mer av alt – men volumet blir mindre. -Så ikke bli skuffet! Trøst deg med at en god stout ofte nytes i mindre mengde, og har kvalitet i hver dråpe.
-Prøv deg også gjerne på Imperial stout. Hvor du får mer av alt!
-Hvis du ønsker et eikefatlagret preg: Prøv å legge i eikechips, dette gjør at du får en øl som later til å ha blitt lagret på fat.
-Pass inderlig på gjæringstemperaturen! Dette får vi ikke sagt nok.
-Husk å nyte denne ølstilen i riktig temperatur! 12-18 grader kan være passende. Følg med på utviklinga etterhvert som ølen får høyere temperatur der du sitter. Ølen kan gå fra å lukte kaffe, så over til vanilje for eksempel.
-Begge ølstilene kan lagres i årevis. Men husk og følge med utviklingen, og test framdriften i lagringen med jevne mellomrom. Hyggelig oppfølging!
-Husk at Stout oftere er tørrere enn Porter, og dermed gjerne passer til helt andre matretter enn hva Porteren gjør. En søt Porter passer gjerne til desserten, mens en tørr stout kan passe til en god sigar!
