Mai er måneden for mange fridager – inkludert nasjonaldagen. Vi tilegner derfor mai surøl og fruktøl. Disse er ypperlig som et godt alternativ til champagne.
Publisert: 30.04.19
Foto: Frode Henriksen
Kategori: Ølstiler
Flaskene har til og med det mange vil assosiere med champagnekork, så det blir nesten like mye stas og begivenhet når du åpner ei slik flaske!
Hvis du ikke er kjent med surøl fra før, så er det greit å ikke velge den sureste av dem i starten. Det er mye en vanesak å bli glad i surøl, men når du først blir det og tester det sammen med mat for eksempel, da blir du gjerne hekta! Typer av surøl og fruktøl kan typisk være Lambic, Geuze og Kriek. For dem som bryr seg om fine navn og liker fransk storhet i vinglasset, så kan kanskje ordlyden av “Duchesse de Bourgogne” hjelpe til å tørre og prøve. Denne er dessuten et fint alternativ å starte med for en førstegangsreisende.
Ta deg en tur på Vinmonopolet og spør dem om råd for hvilken type som kan passe deg. Ønsker du å ha den som apéritif til 17. mai-feiringen hvor du vet at gjestene ikke har smakt surøl før, så bør du gå for en mer avmålt versjon av surøl, eller kanskje en mer sprudlende fruktøl. Da unngår du sure miner andre steder enn i stettglasset …
Surøl er øl som stort sett alltid er spontangjæret. Det vil si at den ikke er brygget med såkalt kultivert gjær som brukes til andre ølstiler. Surøl krever villgjær for å utvikle sin særegne smak, og for å få godt tilfang av ønsket bakterieflora, så brygges surøl i åpne fat. Surøl kan minne litt om både champagne og cider, og det er også ganske stor variasjon i hvor sure disse kan oppfattes. Innenfor surøl så finnes flere krysninger og stiler.
Fruktøl er basert på surøl, men kan også være basert på andre typer øl, som saison og stout. Fruktøl kan ulikt fra surøl være gjæret gjennom både spontangjæring og overgjæring. Overgjæringen skjer grunnet fruktsukkeret som tilsettes ølen, og den kan således omtales som fruktøl. Mange søte fruktøl kan minne om søt rusbrus med tilsetninger av fruktkonsentrat og sukker, med stor variasjon av typer bær og frukt som anvendes.
Surøl er den ølstilen som er vanskeligst å brygge for en hjemmebrygger. Det skyldes aller mest spontangjæringa som må til. Som en heftig sammenligning og forklaring kan det nevnes at det på det ærverdige Cantillon Brewery i Belgia er slik at bryggerne er livredde for at gjæren som finnes i bryggeriet opparbeidet gjennom 100 år skal påvirkes på en ugunstig måte. Eller enda verre; at den skal dø.
Cantillon-bryggerne er skeptiske til nymotens teknologi, som kjemiske tilsetninger. Spindelvev og katter på besøk derimot, regnes som positive faktorer – siden de mener at slikt er med på å påvirke bakteriefloraen positivt. Når de brygger ølet så gjør de til og med dette med åpne vinduer for å få en god luftgjennomstrømning. -Litt flåsete sagt kan man jo bare tenke seg til hva Mattilsynet ville sagt hvis det var andre næringsmidler som skulle lages med vinduene påen, omkranset av et miljø perfekt for bakterier. Men til tilvirkning av surøl er det greit å la bakteriene strømme på!
Nå føler vi oss overbevist om at du fikk enda mer lyst til å teste ut spesielt surøl, og du kan lese mer om hva både surøl og fruktøl kan egne seg til av mat i våre generelle øl-anbefalinger til 17. mai-maten.
Ha en fin mai måned!
Første gang publisert 30. mai 2015. Republisert til glede for nye lesere.
