Malt regnes for å være hovedingrediensen i øl. Den tilfører farge, smak og fylde i ølet – og består av spirede korn som er tørket ved bestemte temperaturer.
Publisert: 29.03.21
Foto: Malene Kolstø
Kategori: Øltester
Malt er korn som har gjennomgått en prosess, hvor det har blitt fuktet slik at det får spire noen dager. Når spiren er passe lang (noen centimeter) tørkes kornet. Dette skjer ved ulike temperaturer for å tilføre det ferdige maltet sin særegne farge, smak og fylde.
Under tørkingen dannes det spesielle enzymer i kornet – som gjør at det nå kalles malt. Disse enzymene kan omgjøre stivelsen i malten til gjærbare sukkerarter. I tillegg til farge og fylde tilfører malt alkoholinnhold i ølet gjennom sukker som omdannes til alkohol under gjæringen.
Stort sett brukes bygg til å lage malt, men malt kan også lages av hvete – og i noen sjeldnere grad havre.
Det finnes nedskrevet materiale som omtaler produksjonen av malt i datidens Christiania – fra før man kan finne skrifter om ølbryggerier. Dette kan tyde på at brygging av øl basert på malt, foregikk hjemme allerede før bryggerienes inntog.
Det finnes mange forskjellige malttyper, hvor alle har en særegen smak og farge. Her er noen av de vanligste:
- Pilsnermalt – brukes som basis i de fleste lyse øltyper, særlig pils.
- Pale-malt – en lys malttype som særlig brukes i britiske aletyper.
- Hvetemalt – brukes i hveteøl. Hvetemalt gir en litt syrlig karakter til ølet.
- Krystallmalt – Gir en søt, litt karamellaktig smak. Kalles derfor også karamellmalt.
- Münchenermalt – gir et litt mørkt, rødaktig skjær i ølet, sødme og fyldighet, brukes ofte i juleøl.
- Sjokolademalt – en mørk malttype som gir mye farge og en litt søt karakter. Brukes kun i små mengder i f.eks. brown ale og porter.
- Black patent – også kalt black malt eller svartmalt. Er enda mørkere enn sjokolademalt, og litt skarpere i smaken. Brukes bl.a. i stout og sjelden som mer enn 10% av den totale maltmengden.
- Roasted barley – er egentlig ikke malt, da det ikke har spiret, men kun er ristet. Brukes i små mengder i stout. Gir en karakteristisk røstet, kaffeaktig, kraftig smak.
Kilde: Ølbrygging.no
