IPA er en ølstil som passer hele året, men spesielt sensommeren er en fin tid å nyte en god IPA. Den internasjonale IPA-dagen er også første torsdag i august.
Publisert: 15.05.19
Foto: Jørn Tore Persen
Kategori: Ølstiler
Ferien er kanskje tiden for å brygge IPA. Dels fordi IPA er god å drikke på sommeren, men kanskje mest fordi IPA-dagen er den første torsdagen i august. Den internasjonale IPA-dagen i 2019 er 1. august og i 2020 den 6. august. Hva passer vel bedre enn å ha en hjemmebrygget IPA klar til da?
Hva er en IPA?
IPA er en forkortelse for India pale ale, og kort sagt inneholder den mye humle, og er ellers en sterkere versjon av pale ale. IPA er tydelig på bitterhet smaksmessig sett.
Opprinnelig ble IPA brygget på høsten, og ble kalt October Beer. Det skulle videre bli satt til lagring et par års tid – noe som er en motsetning til i dag, hvor IPA går for å være en av de ølstilene som er best å drikke jo ferskere den er. Den bør altså ikke lagres, da den ved lagring taper seg på smak ettersom humlen forringes.
IPA er en av verdens mest populære ølstiler, og i USA er stilen den best etablerte blant handtverksbryggereiene, noe som skjedde for over 30 år siden.
Ønsker du å brygge IPA til IPA-dagen, har vi har notert ned noen ting som er smart å ta med seg før man går i gang med bryggingen. Siden det rundt IPA er så mange meninger og preferanser, holder vi oss til å holde et generelt nivå på hva du bør tenke på.
Tips om brygging av IPA
Først vil vi nevne at en fordel med å brygge IPA, er at den er enkel å brygge. Hvis du er i startfasen som hjemmebrygger, så er IPA enklest å begynne med. Grunnen til at IPA kan være lettere å få et godt resultat av, er fordi humlebruken og bitterheten som oftest vil overdøve enkelte av de ølfeilene du måtte få.
Utfordringen for hjemmebryggerne er at de ofte sliter med å finne den gode balansen. Humlegalskapen har tatt litt av. Det har gått sport i å brygge eller drikke IPA med IBU (international bitterness units) på over langt over hva som er “nødvendig” – enda det er bekjentgjort at vi mennesker har vanskelig for å registrere bitterhet på over 100 på skalaen.
Bruk av humle i hjemmebrygget IPA
Det brukes ofte mye mer humle i ølen enn hva som trengs. Det brukes nå mye humle i alle ølstiler, til og med i hveteøl. Og selvom IPA krever en viss mengde humle, så ikke la deg “lure” til å tro at du er nødt til å bruke så mye. Det er dessuten lettere å drikke en øl med lavere IBU (IBU øker med mer humle). Humle er dessuten kostbart, så det er rimeligere for deg å være bevisst på dette.
Med en singel hop kan du få en renere og finere smak, siden du da kun bruker én type humle. Det er imidlertid da essensielt at humla er bra.
Ved tilsetting av flere humletyper kan du få en rundere smak. Hvis du tilsetter for mange, kan det bli veldig bra – men det kan også bli en såpass røre av smaker at du får en tropisk smak, av eksempelvis mango, ananas osv. Men det kan også være godt!
Det som er viktig å tenke på, er at man bruker fersk humle. Dette er viktig for å unngå bl.a en besk gressmak på ølen (nyslått gress).
Bruk av tørrhumle i IPA
Er du glad i å tørrhumle (tilsette humlen direkte i gjærbøtten), er det viktig at du ikke overdriver bruken av humle. Pass også på at humla ikke blir liggende for lenge i gjæringskaret. Gjør du det kan humla spalte seg, noe som kan gi bismaker.
Hvis du skal tørrhumle, så liker vår bryggmester stort sett å tilsette humlen etter at stormgjæringa har roet seg ned, altså etter at gjæren har gjort hovedtyngden av jobben sin. Stormgjæring gjenkjenner du ved at det bobler mye (den slutter normalt etter 4-5 dager).
Hvis du lykkes med tørrhumlinga, kan du få en veldig god øl – det kan helt enkelt resultere i en utrolig god og velbalanasert bitterhet! Bommer du kan du risikere blant annet gressmak, som nevnt.
Lykke til med brygging av IPA!
Flere saker om ølbrygging: Slik brygger du ditt eget øl – artikler
Første gang publisert 30.06.15. Opprinnelig tekst: Anne Moe. Omskrevet til glede for nye lesere.
