Juleøltradisjonen står sterkt i Norge, mye fordi Olav Tryggvason fulgte en drøm, og lot kristendommen bli en del av den hedenske feiringen «jòl». Vi gir deg juleølets historie!
Juleøl tradisjonen er gammel, over 1500 år. Ordet jul kommer fra det oldnorske navnet ylir, med betydningen av «å stelle i stand til moro».
Man feiret ikke jul før i tiden, man drakk jul! Når vinteren var på sitt kaldeste og mørkeste skulle det brygges, drikkes og ofres øl til gudene for at solen skulle vende tilbake.
Alt om julen – Juleguide – Julegaver – mat og drikketips
De gamle skrifter
Første gang juleølet var nevnt var i den norrøne kilden Haraldskvedet fra 900-tallet; ”ute på havet vil kongen drikke jol og ta opp Freys lek”. Øldrikkingen sto også sentralt i Håvamål fra 1200-tallet, med egne vedtekter for drikking i henhold til drikkegilder. Det het blant annet at ”når ølet går inn går vettet ut, men at de som igjen drikker får sitt vett tilbake.”
Julen skulle drikkes og var det ikke minst to slagsmål pr. liter hjemmebrygget øl, var det ikke særlig til øl. Sovnet man var det et sikkert bevis på at ølet ikke var sterkt nok.
Skål for Odin, Njård og Frøy
Til å begynne med var jol en hedensk fest som ble feiret over hele Europa i desember og januar. Minst tre naboer skulle samles og ta med seg en gitt mengde øl til fellesskapet, hvor de drakk til ære for Odin, Njård og Frøy, for godt år og fred, og for at sola skulle komme tilbake. Ølbryggingen sto sentralt og det ble drukket minneskåler for de avdøde og helteskåler – der man ga lovnad om noe i fremtiden. Etter hvert gikk tradisjonen inn i kristendommen og det å drikke jol ble et viktig redskap i kristningen av Norge.
Den kristne skål
Olav Tryggvason gjorde slutt på blot og drikkeoffer og videreførte juleøltradisjonen gjennom Gulatingsloven. Det heter at helgenen for bordets gleder, St. Martin av Tour skal ha kommet til Olav Tryggvason i en drøm og bedt han å gi de gamle hedenske skikkene et kristent innhold. Ølet skulle ikke lenger betraktes som en offerdrikk. I følge Gulatingsloven skulle ølet signes julenatt av både husbonde og husfrue “til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred”.
Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtas med tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene, eller greiar dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår”
Teksten i Gulatingsloven ble tilpasset den nye troen med betegnelsen jol (jul) og ikke Kristmesse (Christmas) som det kalles i mange andre land. I følge forskning.no var kirken ikke nådig og straffet folk som ikke fulgte den nye loven. Det skulle brygges godt og sterkt øl til julenatta. Lot du være å brygge kunne du miste både gård og grunn og i verste fall bli landsforvist. I en av lovparagrafene het det til og med at man måtte bruke like mange kilo korn til bryggingen, som husbonden og husfrua på gården veide til sammen.
Ølet skulle være sterkt
Tradisjon tro skulle ølbryggingen starte tidligst 14 dager før jul, og være avsluttet til den 21. desember på Tomas brygges dag (navnet etter Tomas tvileren i Det Nye Testamentet). Å brygge godt øl ga høy status, og det var viktig å brygge noe originalt. Ølet skulle brygges av gårdens beste korn og tilsettes sirup og sukker for at det skulle bli sterkt. Ølet ble også krydret med tobakk, einer, pors og urter som bonden hadde tilgjengelig.
Når juleølet nytes julekvelden, må du gjerne ofre en tanke til våre vikingfedre som drakk for fred og godt år.
Vet du dette om juleøl? Fakta og myter
Hva er juleøl?
Juleøl er laget på malt, humle, vann og gjær. Under bryggingen bruker bryggeren ekstra mye spesialmalt, karamellmalt og fargemalt som skaper en fin, rund og sødmefylt smak. Juleølet skal være balansert med sødme og bitterhet, samt inneholde smak av knekk, karamell og nøtter.
Fra gammelt av brukte man einer og røykmalt i produksjonen og juleølet skulle være sterkt. Når industrialiseringen slo igjennom skulle juleølet være sødmefylt. Med håndverksrevolusjonen har juleølet fått inspirasjon fra andre land, de gamle juleøltradisjonene, tilsetninger og flere ulike krydderier har hatt fremvekst. Fatlagring er ikke bare et fenomen innenfor vinverden, nå skal juleøl også lagres.
Med handverkbryggerienes inntog finnes det i dag juleøl i et uttal varianter og ølstiler. Når vi skal nyte øl, er det verdt å lese juleøl-etiketten for å kartlegge hvilket øl du får i glasset.
