Juleøl er sagnomsust og har en rikt historie Foto Frode Henriksen
Her er noen historiske fakta og fun facts om juleølet. Hva vet du om historien til juleølet? Kanskje ikke så mye som du trodde?
Ølakademiet gir deg her en liste om drikken som har eksistert i over 1500 år. I tillegg får du noen morsomme fakta om andre tradisjoner og overtro knyttet til julen. Listen er utmerket som fasit til en quiz om juleøl og julen! Lyst å lese mer om historien?
Juleølet er 1500 år gammelt mens de første skrevne tekster om øl er rundt 6000 år gammelt.
For 1500 år siden var det påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul, og de som ikke møtte ble bøtelagt.
Tradisjonen med ølbrygging til jul ble brukt for å kristne Norge, og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.
For 1000 år siden var det påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kongen og biskopen og selv bli landsforvist.
Sykdomsfremmende bakterier ikke kan overleve i øl.
Sterkølet i Norge ble flyttet til Vinmonopolet i 1993.
Ølbryggeren for 1000 år siden eksperimenterte og brukte urter og nye smaker for å fremheve sin personlighet eller originalitet i juleølet.
Å brygge godt juleøl var forbundet med høy status og man kunne tiltrekke seg oppmerksomheten ved å skille seg ut å brygge noe originalt.
Juleøl passer til all mat, også til deserter.
Det finnes over 900 smakskomponenter i øl, og at øl er et spennende krydder i mat.
I Ulstein i 1928 var det en skikk at barna skulle ta av seg på bena når ølet hadde gjæret en stund, og at alle måtte være stille når faren jobbet med ølbryggingen.
På primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar.
Ordet jul som brukes i Norge kommer fra ”å drikka jol” – å feire solens tilbakekomst, mens man i andre land bruker ordet Christmas (Kristmesse).
Frem til reformasjonen ble det ansett som religiøs ærefrykt å være beruset.
De første drikkeviseforfatterne i Norge var teologene Johan Nordahl Brun (biskop i Bergen) og Jens Zetlitz (sogneprest i Kvitseid).
Ordet skål kommer fra at man i de finere lag av samfunnet drakk av små sølvskåler. Skålen, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med din skål. Det er en kuriøs side ved vår skandinaviske måte å skåle på, vi innførte ikke skikken med å ønske hverandre god helse som er vanlig ellers i Europa, for eksempel prosit, na zdrowje og salud.
Forløperen til julebord dukket opp i tiden rundt forrige århundreskifte. I byenes øvre middelklasse var det mange som reiste bort i julen, og både hoteller og restauranter i byene tilbød da egne julemenyer for de tilreisende. Denne formen for julebord spredde seg så gradvis ut i landet.
I eldre tradisjon var julebord navn på det bordet som sto dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. Dette skulle bugne av mat og levende lys, og var også en gest til familiens døde som man trodde kom på besøk denne natten. Man tror likevel ikke julebordet har en sammenheng med det magiske innholdet i det hedenske blotet ved juletider, som var en rituell fest for å fremme årsvekst og fred.
Julebord som bedriftfest dukket opp for første gang i Aftenposten i 1961.
Det første julekortet kom i 1882.
Les mer om overtro forbundet med julen
Alle barn måtte være døpt fordi onde vetter var på ferde.
Slakting skulle skje på spesielle metoder.
All ved måtte være i hus før jul, rakk ikke veden i hus kom dauingene og hogde og sagde.
Julemat til fuglene beskyttet deg mot trollmakter.
Ingen besøkende måtte gå fra deg uten mat og drikke.
Gårdsnissen skulle ha grøt, lefse og juleøl.
Julekveldsværet varslet om tiden fremover.
Kilder: Ringnes, Aass Bryggeri, Vinmonopolet, Wikipedia, Forskning.no, Store Norske Leksikon.
JULEGAVETIPS - Kjøp julegavene i dag! Våre opplevelser passer for alle som er glad i god mat og drikke! De beste smakingene om øl, mjød, sider, akevitt og whisky får du hos Ølakademiet!
