Test av juleakevitt 2025 – De beste akevittene

Når du skal velge akevitt til julemat, er det fint å velge akevitt som matcher krydderne i maten vi skal spise. Akevittens oppgave er å rense munnen for fett og fordøye den tunge julematen vi spiser. En myte eller ikke? Det som er sikkert er at om akevitt skal hjelpe å fordøye fet mat, forutsetter det at du drikker en karveakevitt. Spriten har nemlig ingen effekt i seg selv, men karveolje som du får fra karveakevitt – kan være til hjelp.

Lutefisk – Er du av den som bruker minimalt tilbehør? Velg en blank eller lysere og gjerne urtepreget akevitt. Bruker du bacon og erter kan du fint gå for brune juleakevitter eller linjeakevittene.

Rakfisk – Her kan du velge en blank akevitt med dill og sitrus. Har rakfisken mer smak eller er vellagret? Da velger du en sødmefull akevitt med noe fatpreg.

Pinnekjøtt – Her kan valgene være flere. Brun, fyldig og fatmodnet akevitt med godt krydderpreg. Akevitter med urter er også gøyale valg. Til røkt pinnekjøtt er det beste alternative en juleakevitt med tydelig fatpreg og kraftige urtetoner. Akevittene som er spesielt laget for pinnekjøtt vil også passe god.

Ribbe – Her står de klassiske juleakevittene på menyen med god og stabil sødme. Akevitten må gjerne ha fatpreg. Brune akevitter med godt karvepreg, lik aromaene i tilbehøret sur-og/eller rødkål blir heller ikke feil.

Når den store norske testen av juleakevitt gjennomføres, ber vi juryen matche julemat til juleakevitten de tester. Her er ekspertenes anbefalinger i år:

• Lutefisk:
  Gilde Juleaquavit 2025 – karakter 6 med 95 poeng
  Gilde Norsk Lutefisk Akevitt – karakter 5 med 90 poeng
• Rakfisk:
  Gilde Oplandske Rakefisk Aquavit – karakter 6 med 96 poeng
  Løiten Juleaquavit – karakter 5 med 89 poeng
• Pinnekjøtt:
  Cask Juledram – karakter 6 med 95 poeng
  Inderøy Juleaquavit 2025 – karakter 5 med 89 poeng
• Ribbe:
  Kjellermesterens Vellagrede Juleaquavit – karakter 5 med 90 poeng
  Strand Juleaquavit – karakter 5 med 90 poeng

Les også: Akevitt til mat – Juleakevitt 2025 – Akevitt til julemat

For å kunne kalle norsk akevitt for «norsk akevitt» skal følgende krav være oppfylt:

• Akevitten skal være produsert i Norge
• Den skal bestå av potetsprit framstilt i Norge
• Akevitten skal inneholde minimum 95% norske poteter
• Må være modnet i fat
• Modningstid minimum seks måneder på fat som under 1000 liter
• Er fatet større enn 1000 liter, må den lagres minimum 12 måneder

Når man skal kombinere øl og akevitt er hovedregelen å finne balanse mellom smakene. Målet er å oppnå harmoni og helhet. Lyse akevitter passer generelt til lyst øl. Jo, mørkere og kraftigere akevitten er, dess kraftigere øl bør du velge. Dersom akevitten har mye krydder og har lengere tid på fat, jo mer struktur og sødme trenger du da i ølvalget ditt.

Hva drikkes først – ølet eller akevitten? Ølet drikkes først grunnet den høye alkoholen i akevitten, da den demper noe av stikket fra alkoholen i munnhulen.

Om du skal kombinere øl og akevitt sammen, vil det være lurt å tenke alkoholprosent på ølet. Til juleakevittene er de klassiske juleølene (mørk lager) og gjerne fra butikk gode valg. Jo, mer fatpreg akevitten har, dess mørkere øl kan du velge. Gjerne kraftige bokkøl eller porter. Blanke akevitter passer godt til hveteøl eller saison. Styr unna IPA til akevitt, da humla ikke skal konkurrere mot krydderne i akevitten.

Kriterier for deltakelse:

Landets produsenter og grossister er invitert til å delta i testen av norsk juleakevitt, som er utført av Ølakademiet.

Kriteriet for deltakelse var at akevitten måtte være norsk (produkter med nisse, jul eller julemat i navnet, eller laget spesielt for julehøytiden). Produktene må også finnes i kommersielt salg hos Vinmonopolet. (I ett av følgende utvalg: basis-/parti-/test-/bestilling-/tilleggsutvalg). De inviterte akevittprodusentene bestemte selv hvilke produkter de ønsket skulle være med i testen.

Alle produkter ble testet hos Ølakademiet i Oslo i uke 46.

Gjennomføring og Juryarbeidet:

Alle akevittene er kategorisert, blindtestet og vurdert etter farge, duft, smak og ettersmak, hvor smak naturlig nok er vektlagt tyngst. Alle akevittene var romtempererte under testen.

Noen av akevittene i testen er laget for ulike typer julemat, og har mat-navn i produktnavnet. Disse er testet i egen gruppe, og smakspanelet er opplyst om at disse produktene er laget spesielt for julemat, men de har ikke fått vite hvilken type mat som produktet skal passe til.

Akevittene har fått en helhetsvurdering på en skala fra 50 til 100 poeng og poengene er omregnet til terningkast. Pris er ikke hensyntatt i vurderingen av produktene.

I testen oppgir vi både poeng og terningkast.

Poeng/terningskalaen:

• Meget god kvalitet: 90–100 poeng (terningkast seks/sterk fem)
• God kvalitet: 80–89 poeng (terningkast fem/sterk fire)
• Middels kvalitet 70–79 poeng: (terningkast fire/tre)
• Under middels kvalitet: 60–69 poeng: (terningkast to)
• Bør unngås: 50–59 poeng (terningkast en)

Hverken Ølakademiet eller deltakerne i testpanelet har kommersiell eller økonomisk tilknytning til norske akevittprodusenter.

Totalt ble det testet totalt 38 norske akevitter.

Årets jury:

• Ronja Velten – Kursholder i Ølakademiet, fagutdannet kokk, diplom Single Malt Whisky fra EWA, sakesommelier og ølsommelier
• Jørn Tore Persen – Markedssjef og kursholder i Ølakademiet, fagudtannet kokk, ølsommelier og siderpommelier.
• Bjarte Lie – Kursholder hos Ølakademiet, ølsommelier, diplombrygger og hotelldirektør.