Det blir ikke akevitt uten krydder, for det er krydderet som gir akevitten sin karakteristiske smak. Bli bedre kjent med akevittens mange smakskomponenter.
I en akevitt er hovedkrydderet karve, som også går under navnet «carum carvi». Denne har blitt brukt som medisin i mange hundre år her til lands, og per dags dato brukes over 8 tonn karve i norsk akevitt hvert år.
Hva mer enn karve brukes i akevitt?
Men det benyttes ikke kun karve for å lage akevitt. Dill er også svært vanlig. Dill blir også sett på et hovedkrydder. Videre er det ikke uvanlig å bruke anis, stjerneanis, fennikel, sitronskall, kardemomme, koriander og vanilje.
Flere destillatører har begynt å eksperimentere med akevitt. En av disse er Strand Brænderi med Opp i Røyk Aquavit, en akevitt lagret på fransk limousin-eik, med ettermodning på islay whiskyfat og tilsmakt med torvrøkt maltet bygg. En annen variant fra samme destilleri er Smør Aquavit, en akevitt lagret på sherry- og rødvinsfat, tilsatt ekstrakt av ekte meierismør. For å lage 2000 flasker har de brukt 13 kg smør!
Les også: Norsk akevitt – historie og fakta
På samme måte som for congnac og skotsk whisky, blir norsk akevitt beskyttet som et kvalitetsprodukt av EU.
Lagring av norske akevitt
Dette leder oss videre inn på fat og fatlagring. Norsk akevitt må lagres på fat. Det mest brukte varianten er sherryfat. Sherryfatene rommer som regel 500l (cask), og det er viktig å ha gode fat. Ikke minst må man ha kontroll på modningen.
Ved lagring av akevitt på eikefat får vi en ny dybde i akevitten. Det som skjer under en slik modningsprosess er at aromakomponenter og eikefenoler tas opp i akevitten, noe som tilfører mer smak og kompleksitet. Noe av alkoholen fordamper også, dette kalles gjerne «angles share» og tapet er ca 2-4% alkohol hvert år.
Vil du lære mer om akevitt? Vi holder smakinger i Oslo, og du kan melde deg på her.
