Når ungene har lagt seg kommer tiden for kaffe avec. Finn fram en av årets juleøl passende som avec, og ha noe mørk sjokolade i en skål. Det er tid for julekos.

Når man tenker på avec, tenker man ofte på cognac eller annet brennevin til kaffen. Men en god, sterk juleøl fra Vinmonopolet kan gjøre mer enn samme nytten.

Kaffen kan med fordel droppes når det kommer til øl som avec, da de kraftigste øltypene ofte har et godt røstet preg av malt. Dette gir noe av den samme opplevelsen som kaffe. Fint for den som helst ikke drikker kaffe sent på kvelden.

Det er spesielt viktig å huske å temperere øl som er sterkt på alkohol, ikke drikk det rett fra kjøleskapet.

Anbefalt tilbehør

Sjokoladetrøffel, konfekt, marsipan eller twist er ofte gode valg som følge til komplekse, røstede og maltrike øl med kraftig smak. Se også: Øl til julesnacks og kos

Slik velger du øl som avec

Ett godt måltid i jula rundes ofte av med en avec. Her passer kraftige, sødmefylte øl med høy alkoholstyrke. Øltypene som egner seg godt til avec, er gjerne de kraftigste jule- eller bokkølene som er laget spesielt for jula. Men også flere av de belgiske stilene er gode valg.

Porter og stout er også gode valg, om du ikke velger å gå for et juleøl. Velg din jule-avec ut fra dine smakspreferanser, og bruk gjerne vår juleøltest som guide.

Skjenk opp din juleavec raust, gjerne i cognacformede glass. En temperatur på 15-16 grader gir ølet mer aroma og smak.

Hvilke juleøl anbefaler vi som avec til julen 2025?

Her er ekspertenes anbefalinger på juleøl som avec. Alle presentert i tilfeldig rekkefølge.

• Monkey Brew – Lucifer 2025 – 13% – 96 poeng 
• Nøgne Ø – Ekstra God Jul – 15,5% – 88 poeng 
• Berentsen Distillery – Berentsen Stellinger Maior – Isbokk – 21,9% – 85 poeng

Her er får du Topp 3 listen over de mest populære julegavene!

• Ølsmaking 90 min
• Ølsmaking 60 min for 2 gjester
• Ølsmaking og middag

Har påskeølet en tradisjon i Norge? Få historien og de gode ølforslagene til påskematen.

Påskehøytiden er et avbrekk hvor man med god grunn, kan kombinere god mat og drikke. Øl er kanskje den drikk som passer best til typiske retter som hører påsken til. Men la oss først, vende oss til historien og tradisjonen rundt påskeølet i Norge.

Påskeøl tradisjonen i Norge

Øl tilpasset påske er ikke noe nytt fenomen i Norge. Tradisjonen med å brygge eget øl til påske strekker seg tilbake til den gang Norge ble kristnet og er over tusen år gammel.

Olav Tryggvason, som var konge i Norge mellom 995 og 1000 e.kr., forbød de hedenske blotene, og erstattet dem med kristne høytider, eller som Lars Skadberg skriver i ”Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes” (Niels Sunds Forlag, 1950): ”(…) i staden sette han ”kristelige” høgtids-drikkelag: joløl, påskeøl, jonsmessøl og haustøl (…)”. I gamle dager trengte man nemlig en anledning for å brygge øl. Og påsken var – sammen med blant annet jul, slåttonn, taktekking, bryllup og dåp – en av disse.

Bryggingen av påskeøl hadde et opphold rundt århundreskiftet, før fenomenet i nyere tid så dagens lys i 1935 med Ringnes og Hansa i spissen. I første omgang var det lyse sterkøl av pilsnertype som ble lansert.

Opprinnelig var riktignok påskeølet mørkere og hadde høyere alkoholprosent enn vanlig pils. Danskene adopterte sin påskeøl-tradisjon fra tyskerne og brygget en dobbelbokk. Ser vi lenger ut over Nordens grenser, så kan munkenes tradisjoner i Belgia også nevnes. Munkene hadde fastetid i påsken. De fastet, men fikk lov å innta “det flytende brød”.

Her hjemme har Ringnes for mange år tilbake reklamert for sitt påskeøl med sitater som «Et kraftig øl for et kraftig folk!» og «En skål til solens pris.»

Det er altså mange hyggelige måter å betrakte tradisjonene og bruken av dem på. Påskeøl har ikke blitt en stor suksess her til lands, men vi ser stadig flere bryggerier som ønsker å feire påskehøytiden med gode brygg i ulike stiler.

Hvilke kombinasjoner gir smakssansene optimal påskekos?

Øl til lam og lyst kjøtt

Til påskelammet anbefales en kraftig og kompleks øltype. Velg gjerne ølene som har god maltsødme og noe høyere alkohol, styr unna de mest røstede typene. Gode valg er belgisk klosterøl eller brown ales. Har du noe juleøl stående fra i fjor, er dette også øl som fint kan passe.

Også lysere øltyper er gode valg, eksempelvis saison eller farmhouse ale fra Vinmonopolet. Om du derimot er glad i det bitre, er en god India Pale Ale (IPA) også godt til påskelammet.

Til skinkestek kylling/kalkun bør du velge et mer tradisjonelt norsk øl, eksempelvis en bayer eller et bokkøl. Du kan med fordel også velge noe lysere til kylling/kalkun, herunder en wit eller en hveteøl, alternativt en pale ale. Da gjerne en engelsk pale ale for å unngå for mye bitterhet.

Øl til pølser

Disse kjøttproduktene inneholder ofte ganske mye salt og fett. I tillegg er de ofte røkt/tilsatt røykaroma. For å balansere saltet og fettet, så vil som oftest en fruktig pils fungere fint. Pils inneholder kullsyre og dette renser godt opp i munnhulen når vi spiser fettrik mat. En fruktig IPA eller pale ale, som ikke er for bitter vil også fungere fint, gjerne om pølsene/kjøttet har en spicy touch.

Øl til spekemat

Til påskens spekemat kan du med fordel velge et øl som har noe bitterhet og god fruktighet, og her kan du trygt velge et av påskeølene fra butikken. En pale ale fra Vinmonopolet vil også sende smaksløkene dine til himmels. Kombinasjonen lett og lyst øl til spekemat i hytteveggen, etter en skitur er rett og slett uslåelig!

Øl til Kvikk lunsj, appelsin og påskemarsipan

Hva med øl til påskeklassikerne kvikk lunsj, appelsin og påskemarsipan? Kan vi drikke øl til dette? Ja visst, er det øl som passer til dette! Sjokolade og øl går i mange tilfeller veldig godt sammen, men da er hovedregelen at du velger et maltrikt og sødmefylt øl.

Til Kvikk lunsj anbefales en lett og fortrinnsvis alkoholsvak porter, eller alternativt en belgisk brun hvis du er glad i et mer maltrik og sterkt øl. Sødmen i begge disse ølsortene, bør uansett gå bra til en enkel sjokolade som kvikk lunsj.

Påskemarsipanen kan i likhet med kvikk lunsj passe godt til belgisk brun, porter eller stout som ikke er for bitter. Porter kjøpt på dagligvareforretning er et godt alternativ.

Når det gjelder appelsin kommer du langt med et hveteøl eller en belgisk wit. Går du for en wit, som er brygget med appelsinskall og knuste korianderfrø, så vil denne sammen med appelsin utgjøre en god balanse og smake svært godt.

Påskeølet i dag

Påskeølet har ikke den samme statusen og tradisjonen som juleølet her til lands. Likevel er det et knippe bryggerier – flest håndverksbryggerier som tar ansvaret og holder påskeøl tradisjonen i hevd.

De norske bryggerne er inspirert av påskesol og mat, da ved å lage passende øl til ulike matretter og fjellheimen. Her er en liste over utvalgte påskeøl 2022, som er å finne på Vinmonopolet. Listen er presentert i tilfeldig rekkefølge.

• Kinn Påskeøl 2022
• Scouskjelleren Påske Saison
• Geiranger Bryggeri Korsmyra Påske-Wit
• Trysil bryggeri Påske-wit
• Jåttå Gårdsbryggeri Påske IPA
• Nøgne Ø God påske Golden Strong Ale
• Ægir Palmesøl Påskeweizen

Første gang publisert 26. mars 2015. Republisert til glede for nye lesere.

Juleøltradisjonen i Norge er lang og stolt. I år finnes det minst 340 ulike juleøl i Norge å velge mellom.

Aldri før har det vært lansert så mange juleøl her hjemme. Det er mye godt å velge i, skal vi tro fagjuryene som i år har testet 195 nasjonale og 33 internasjonale juleøl. Hvilke juleøl har bryggerne laget i år og hva skal du velge? Her finner du noen av svarene.

Stort utvalg

I år er det lansert 263 juleøl på Vinmonopolet, der 192 av disse ølene er norske.  De øvrige 71 ølene er internasjonale juleøl fra Belgia, England, Nederland, Italia, Frankrike, Tyskland, Skottland, Danmark, Sverige og Island.  I tillegg finnes det over 70 ulike juleøl i butikkstyrke, der noen av disse også er alkoholfrie.

Se hele listen over årets juleøl på Vinmonopolet hjemmeside.

Norsk juleøl 2021

Tradisjonen rundt juleølet er stolt og lang og Ølakademiet har også i år testet juleølet for landets største avis VG. Juryen har brukt sansene og smakt seg gjennom 195 norske juleøl, hvorav 50 av disse får høye karakterer. Med andre ord, masse godt å glede seg til. Hele Juleøltesten er publisert i VG papir og på VG + nett.

Til glede for alle lesere publiserer Ølakademiet juleøltesten i fullversjon lørdag 27. november 2021 på våre nettsider. Her er det ingen betalingsmur og det er helt gratis å lese testen. Vi gir deg også våre matanbefalinger til årets juleøl.  

Hvilke juleøl har de norske bryggerne laget i år?

De maltrike, mørke og sterke juleølene gjør det det godt i årets test. De fleste som får toppkarakterer er å finne blant de undergjærede ølstilene som mørk lager og bokkøl, brygget etter tysk tradisjon.

Men også de overgjærede ølene som porter og stout gjør det svært bra. Her har ofte ølene ofte mer fruktighet og kompleksitet, og variasjonene er store.

De store bryggeriene gjør det godt blant de undergjærede ølene, mens håndverksbryggeriene dominerer resultatene blant de overgjærede.

Fatlagring er fortsatt populært blant håndverksbryggeriene og flere velger å bruke kveik. Bruken av humle er fortsatt populært. Enn ser også at bryggerne eksperimenterer med noe krydder, selv om det er omdiskutert.   

Det norske juleølet finnes nå i mange stiler; hveteøl, surøl, red ale, IPA, dobbel IPA, bokk, dobbelbokk, barley wine, dobbel, trippel, kvadruppel, barley wine, stout og mange flere.

Det finnes et godt juleøl for alle, også for de som skal kjøre bil i jula!

Slik gikk det i fjor – Juleøltesten 2020

Underholdning på julebordet? Lær mer om juleølet med gjennom ølsmaking!

Internasjonalt juleøl 2021

Ølakademiet har også i år testet de utenlandske juleølene. 33 juleøl er vurdert og 12 juleøl fikk karakteren fem, mens to øl gikk helt til topps i denne testen.

Er du glad i det mørke og sterke er det kanskje internasjonalt juleøl du skal velge. Her finnes øl i ulike sjangere som alkoholfritt, mørk lager, blonde, surøl, pale ale, IPA, winter ale, bokkøl, porter, stout, eller belgiske strong ales og klosterøl. I testen er det også satt opp matforslag til de ulike ølene.

Se testen her: Juleøltest – De beste import-juleølene 2021

Hva kan du om juleøl? Sjekk våre historiske fakta og fun facts!

IPA er en ølstil som passer hele året, men spesielt sensommeren er en fin tid å nyte en god IPA. Den internasjonale IPA-dagen er også første torsdag i august.

Publisert: 15.05.19

Foto: Jørn Tore Persen

Kategori: Ølstiler

Ferien er kanskje tiden for å brygge IPA. Dels fordi IPA er god å drikke på sommeren, men kanskje mest fordi IPA-dagen er den første torsdagen i august. Den internasjonale IPA-dagen i 2019 er 1. august og i 2020 den 6. august. Hva passer vel bedre enn å ha en hjemmebrygget IPA klar til da?

Hva er en IPA?

IPA er en forkortelse for India pale ale, og kort sagt inneholder den mye humle, og er ellers en sterkere versjon av pale ale. IPA er tydelig på bitterhet smaksmessig sett.

Opprinnelig ble IPA brygget på høsten, og ble kalt October Beer. Det skulle videre bli satt til lagring et par års tid – noe som er en motsetning til i dag, hvor IPA går for å være en av de ølstilene som er best å drikke jo ferskere den er. Den bør altså ikke lagres, da den ved lagring taper seg på smak ettersom humlen forringes.

IPA er en av verdens mest populære ølstiler, og i USA er stilen den best etablerte blant handtverksbryggereiene, noe som skjedde for over 30 år siden.

Ønsker du å brygge IPA til IPA-dagen, har vi har notert ned noen ting som er smart å ta med seg før man går i gang med bryggingen. Siden det rundt IPA er så mange meninger og preferanser, holder vi oss til å holde et generelt nivå på hva du bør tenke på.

Tips om brygging av IPA

Først vil vi nevne at en fordel med å brygge IPA, er at den er enkel å brygge. Hvis du er i startfasen som hjemmebrygger, så er IPA enklest å begynne med. Grunnen til at IPA kan være lettere å få et godt resultat av, er fordi humlebruken og bitterheten som oftest vil overdøve enkelte av de ølfeilene du måtte få.

Utfordringen for hjemmebryggerne er at de ofte sliter med å finne den gode balansen. Humlegalskapen har tatt litt av. Det har gått sport i å brygge eller drikke IPA med IBU (international bitterness units) på over langt over hva som er «nødvendig» – enda det er bekjentgjort at vi mennesker har vanskelig for å registrere bitterhet på over 100 på skalaen.

Bruk av humle i hjemmebrygget IPA

Det brukes ofte mye mer humle i ølen enn hva som trengs. Det brukes nå mye humle i alle ølstiler, til og med i hveteøl. Og selvom IPA krever en viss mengde humle, så ikke la deg «lure» til å tro at du er nødt til å bruke så mye. Det er dessuten lettere å drikke en øl med lavere IBU (IBU øker med mer humle). Humle er dessuten kostbart, så det er rimeligere for deg å være bevisst på dette.

Med en singel hop kan du få en renere og finere smak, siden du da kun bruker én type humle. Det er imidlertid da essensielt at humla er bra.

Ved tilsetting av flere humletyper kan du få en rundere smak. Hvis du tilsetter for mange, kan det bli veldig bra – men det kan også bli en såpass røre av smaker at du får en tropisk smak, av eksempelvis mango, ananas osv. Men det kan også være godt!

Det som er viktig å tenke på, er at man bruker fersk humle. Dette er viktig for å unngå bl.a en besk gressmak på ølen (nyslått gress).

Bruk av tørrhumle i IPA

Er du glad i å tørrhumle (tilsette humlen direkte i gjærbøtten), er det viktig at du ikke overdriver bruken av humle. Pass også på at humla ikke blir liggende for lenge i gjæringskaret. Gjør du det kan humla spalte seg, noe som kan gi bismaker.

Hvis du skal tørrhumle, så liker vår bryggmester stort sett å tilsette humlen etter at stormgjæringa har roet seg ned, altså etter at gjæren har gjort hovedtyngden av jobben sin. Stormgjæring gjenkjenner du ved at det bobler mye (den slutter normalt etter 4-5 dager).

Hvis du lykkes med tørrhumlinga, kan du få en veldig god øl – det kan helt enkelt resultere i en utrolig god og velbalanasert bitterhet! Bommer du kan du risikere blant annet gressmak, som nevnt.

Lykke til med brygging av IPA!

Flere saker om ølbrygging: Slik brygger du ditt eget øl – artikler

Første gang publisert 30.06.15. Opprinnelig tekst: Anne Moe. Omskrevet til glede for nye lesere.

En aperitiff før maten skal skjerpe apetitten og har dessuten en sosial funksjon. Bruk en øl, eksempelvis en hveteøl, en wit eller en blonde med friskhet, og hvor de fruktige tonene kommer godt frem.

Publisert: 09.05.19

Foto: Malene Kolstø

Kategori: Ølstiler

En lambic eller kriek kan også være moro for den som vil prøve noe virkelig spennende! Server i høye glass, og pynt gjerne med et jordbær.

Her får du Ølakademiets 10 forslag til apéritif. Vi slår i år igjen et slag for surøl og fruktøl som et herlig alternativ til champagne eller cava. Prøv deg fram blant våre tips til appetittvekkere, i tilfeldig rekkefølge:

God 17. mai og lykke til med innkjøpene!

Amundsen Cherry Enchantress Double Cherry Gose, Amundsen Bryggeri

• Norge, Gose 0,44 l. boks. 6,5% vol.
• Aroma: Frisk bærfrukt, kirsebær.
• Smak: Frisk syrlighet, kirsebær. Balansert ettersmak av bær og salt.

Boon Mariage Perfait Geuze 2012, Brouwerij F. Boon

• Belgia, Lambic – Geuze 0,375 l. flaske. 8% vol.
• Aroma: Fokusert og lett syrlig aroma preget av lyst malt, sitrus, blomst og tørket frukt, hint av skinke.
• Smak: Kompleks, syrlig og kremet, preg av sitrus, tørket frukt,blomst og skinke. Lang ettersmak.

3 Fonteinen Oude Geuze, Brouwerij 3 Fonteinen

• Belgia, Geuze 0,375 l. flaske. 6% vol.
• Aroma: Aroma preget av lyst malt, sitrus og grønne epler.
• Smak: Syrlig med klare undertoner av grønne epler.

Firestone Walker Bretta Rose, Firestone Walker

• USA, Villøl 0,375 l. flaske. 5,1% vol.
• Aroma: Dufter av steinfrukt, røde bær og litt funky noter.
• Smak: Syrlig og frisk, smaker av syrlige røde bær og steinfrukt. En lett tørrhet med preg av tyttebær mot slutten.

Lindheim Farmer’s Reserve Coolship Cherry, Lindheim Ølkompani

• Norge, Villøl med frukt 0,375 l. flaske. 7% vol.
• Aroma: Friske aromaer av frukt og bær.
• Smak: Syrlig og frisk smak. Lang.

Mikkeller Winbic, Mikkeller

• Danmark* (*produsert i Belgia), Sur/Villøl 0,75 l. flaske 6% vol.
• Aroma: Syrlige grønne epler, fat, sitrus og laktose.
• Smak: Syrlig, fruktig, elegant og balansert.

Del Ducato Settembre, Birrificio Del Ducato

• Italia, Sour Ale. 0,75 l. flaske. 7% vol.
• Aroma: Fruktig, mørke bær, krydder, noe fat.
• Smak: Frisk, syrlig, fruktig, lang og rik.

Tilquin Oude Quetsche, Gueuzerie Tilquin

• Belgia, Lambic – Frukt 0,37 l. flaske. 6,4% vol.
• Aroma: Plomme, sitrus, høy.
• Smak: Frisk og syrlig, plomme, sitrus og grønne epler, Syrlig og tørr avslutning.

Oud Beersel Bzart Oud Lambiek, Oud Beersel Brouwerij

• Belgia, Lambic. 0,75 l. flaske. 7% vol.
• Aroma: Aromaer av sitrus, lett floral, jordlig.
• Smak: Frisk syrlighet, lett fruktig, vinøs.

Crooked Stave Silly Cybies, Crooked Stave

• USA, American Wild Ale. 0,75 l. flaske. 8% vol.
• Aroma: Kompleks aroma av bringebær, kirsebær, eik, sitrusfrukter og tørket frukt. Syrlig og frisk smak. Lang.
• Smak: Kompleks og syrlig med smak av bringebær, tørket frukt, eik, hint av sitrus og karamell.
  
  

Merk at flere av ølene kun finnes i bestillingsutvalget. Ølenes karakteristikker og smaksbeskrivelser er hentet fra Vinmonopolet.

Første gang publisert 6. mai 2016. Omskrevet til glede for nye lesere.

NEIPA skiller seg fra standard vestkyst-IPA ved lavere bitterhet, null krystall-malt, og er veldig uklar. Kroppen er også fyldigere og aromaen har tropisk preg.

Publisert: 02.05.19

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølstiler

NEIPA har lite maltaroma, og skal ha ekstremt tropisk, eller «juicy», aroma fra amerikansk og new zealandsk humle, som hovedsakelig blir tilsatt etter koketiden, og tørrhumlet. Mange tilsetter også lupulin-pulver for å få enda mer konsentrert humple-punch. Fruktigheten fra humlen blir ofte framhevet enda mer av estere fra engelske gjærtyper, men det skal ikke dominere.

Det er vanlig å tørrhumle under gjæringsprosessen, slik at gjæren biotransformerer terpener fra humlen til helt nye terpener, og noen gjærtyper har også fått påvist å forvandle ikke-aromatiske komponenter fra humlen til aromatiske terpener. Det er ikke forsket mye på dette feltet, så man vet ikke akkurat hvilke gjærtyper som gjør dette i størst grad.

Hva kjennetegner NEIPA?

NEIPA skal være strågul til gylden, og ser ofte ut som et glass frokostjuice. Uklarheten kommer fra den ekstreme mengden aromahumle og hvete/havretilsettninger. Polyfenoler fra den store mengden humle binder seg til proteiner fra hveten/havren slik at det dannes større molekyler som skaper turbiditet.

Les også: Hva er en IPA?

Ølstilen er ekstremt sårbar for oksygen og tid, på grunn av all humlen, noe som gjør det vanskelig å få tak i NEIPA utenfor New England. Heldigvis så begynner flere norske byggerier å lage denne ølstilen. Lervig har et par (Tasty Juice og Supersonic) og Amundsen har Apolacyptic Thunder Juice.

NEIPAs opprinelse

Ølstilen dukket opp i New England på midten av 90-tallet da John Kimmich begynte å brygge uklare IPA-er på Vermont Pub & Brewery, da IPA-er helst skulle være helt klare. Senere åpnet han The Alchemist, der han lagde the Heady Topper. Målet hans var å lage et øl som «smelled and tasted like really great weed».

Noen år senere åpnet også Hill Farmstead-bryggeriet i Vermont, som også brygget bløte, uklare IPA-er. NEIPA ble bare mer og mer populært, og det ble litt som en enhjørning for mange ølnerder. De var vanskelige å få tak i, og holdbarheten var utrolig kort i forhold til andre ølstiler.

Siden dette er en såpass ny ølstil så utvikler den seg fortsatt ganske raskt. Den ble først anerkjent som en egen ølstil av Norbrygg ved overgangen til 2018, og man kan se at det dukker enda mer ekstreme avarter som «milkshake IPA», som er brygget med laktose og ofte med tilsetninger som vanilje.

Du vil kanskje også lese: Er det forskjell på IPA og engelsk IPA?

Publisert første gang 11. september 2018 på ol-akademiet.ifo

Mai er måneden for mange fridager – inkludert nasjonaldagen. Vi tilegner derfor mai surøl og fruktøl. Disse er ypperlig som et godt alternativ til champagne.

Publisert: 30.04.19

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølstiler

Flaskene har til og med det mange vil assosiere med champagnekork, så det blir nesten like mye stas og begivenhet når du åpner ei slik flaske!

Hvis du ikke er kjent med surøl fra før, så er det greit å ikke velge den sureste av dem i starten. Det er mye en vanesak å bli glad i surøl, men når du først blir det og tester det sammen med mat for eksempel, da blir du gjerne hekta! Typer av surøl og fruktøl kan typisk være Lambic, Geuze og Kriek. For dem som bryr seg om fine navn og liker fransk storhet i vinglasset, så kan kanskje ordlyden av «Duchesse de Bourgogne» hjelpe til å tørre og prøve. Denne er dessuten et fint alternativ å starte med for en førstegangsreisende.

Ta deg en tur på Vinmonopolet og spør dem om råd for hvilken type som kan passe deg. Ønsker du å ha den som apéritif til 17. mai-feiringen hvor du vet at gjestene ikke har smakt surøl før, så bør du gå for en mer avmålt versjon av surøl, eller kanskje en mer sprudlende fruktøl. Da unngår du sure miner andre steder enn i stettglasset …

Surøl er øl som stort sett alltid er spontangjæret. Det vil si at den ikke er brygget med såkalt kultivert gjær som brukes til andre ølstiler. Surøl krever villgjær for å utvikle sin særegne smak, og for å få godt tilfang av ønsket bakterieflora, så brygges surøl i åpne fat. Surøl kan minne litt om både champagne og cider, og det er også ganske stor variasjon i hvor sure disse kan oppfattes. Innenfor surøl så finnes flere krysninger og stiler.

Fruktøl er basert på surøl, men kan også være basert på andre typer øl, som saison og stout. Fruktøl kan ulikt fra surøl være gjæret gjennom både spontangjæring og overgjæring. Overgjæringen skjer grunnet fruktsukkeret som tilsettes ølen, og den kan således omtales som fruktøl. Mange søte fruktøl kan minne om søt rusbrus med tilsetninger av fruktkonsentrat og sukker, med stor variasjon av typer bær og frukt som anvendes.

Surøl er den ølstilen som er vanskeligst å brygge for en hjemmebrygger. Det skyldes aller mest spontangjæringa som må til. Som en heftig sammenligning og forklaring kan det nevnes at det på det ærverdige Cantillon Brewery i Belgia er slik at bryggerne er livredde for at gjæren som finnes i bryggeriet opparbeidet gjennom 100 år skal påvirkes på en ugunstig måte. Eller enda verre; at den skal dø.

Cantillon-bryggerne er skeptiske til nymotens teknologi, som kjemiske tilsetninger. Spindelvev og katter på besøk derimot, regnes som positive faktorer – siden de mener at slikt er med på å påvirke bakteriefloraen positivt. Når de brygger ølet så gjør de til og med dette med åpne vinduer for å få en god luftgjennomstrømning. -Litt flåsete sagt kan man jo bare tenke seg til hva Mattilsynet ville sagt hvis det var andre næringsmidler som skulle lages med vinduene påen, omkranset av et miljø perfekt for bakterier. Men til tilvirkning av surøl er det greit å la bakteriene strømme på!

Nå føler vi oss overbevist om at du fikk enda mer lyst til å teste ut spesielt surøl, og du kan lese mer om hva både surøl og fruktøl kan egne seg til av mat i våre generelle øl-anbefalinger til 17. mai-maten.

Ha en fin mai måned!

Første gang publisert 30. mai 2015. Republisert til glede for nye lesere.

Når man sier IPA er det lett å tenke på en bitter øl med høyt alkoholvolum. Men opprinnelsen er et oktoberøl brygget på våren, og mindre bitter enn dagens IPA.

Publisert: 09.11.18

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølstiler

IPA var opprinnelig et oktober-øl, brygget om våren. Laget i London med bløtt vann, med styrke fra 7% og oppover. Fra 1780-tallet ble IPA produsert av Bow Brewery, eid av George Hodgson.

Ølet deres ble sendt til India med East India Trading Company hvor privat handel var tillatt, noe som ga store ekstrainntekter for kapteinen og offiserene. De valgte en enkel løsning og gikk til det nærmeste bryggeriet ved Themsen, som var Bow Brewery. Bow ga meget lang kreditt, hele 18 måneder. Bryggeriet etablerte seg raskt som den dominerende leverandør av IPA til de engelske soldatene i India.

Hvorfor laget man IPA?

Ølet måtte ut på en lang reise, 3-4 måneder, noe som viste seg utfordrende for andre øltyper. De fant tidlig ut at bitterhumlen bidro til økt holdbarhet, og IPA ble veldig populært både blant sjøfolkene, og i India.

Men i 1821 skjedde et paradigmeskifte: Tredje generasjon Hodgson begynte å bli grådige. De (Bow) satte opp sin egen shipping-aktivitet, og droppet East India Trading Company. De økte prisene, tok vekk kreditten, og gjennomførte priskrig der det ble konkurranse i India. Ofte kom de gamle fraktselskapene med tomme skip tilbake til India, som resulterte i meget lave rater, mens Bow økte fortjenesten betydelig. De satset på at deres posisjon og renomè skulle ordne opp, noe som skulle vise seg å være veldig feil.

Les også: Hva er en IPA?

East India Trading Company var ikke fornøyd. I 1822 tok de kontakt med bryggere i Burton-On-Trent. Der lagde de øl med hardt vann, dvs. mye kalsiumsulfat som omdanner stivelse bedre til sukker, og fikk et friskt øl med bedre bitterhet enn London-ølet basert på bløtt vann.

Resultatet ble at Bow ble utkonkurrert. I 1832 hadde Bow 28% av India-salget, i 1842 bare 6%. De tapte også posisjonen i London pga. byggingen av jernbanen fra Burton som reduserte transporttid og kostnader betydelig.

IPA levert til engelskmenn av havet

IPA var lenge ukjent i England og ble først oppdaget for alvor i 1849. Under den store stormen i Irskehavet forliste hundrevis av skip, flere tusen mennesker omkom, og 300 fat med IPA ble skyllet på land. Dette skjedde altså i 1849, ikke i 1827 som Garret Oliver og Michael Jackson skriver. Martin Cornell dokumenterer dette på sin meget interessante blogg Zythophile.

Under 1. Verdenskrig ble det innført maltrasjon i England, noe som førte til at de måtte lage svakere øl, og OG ble redusert fra fra 1070 – 1050. Det vil si at forskjellen mellom en IPA og en tradisjonell Pale Ale nesten ble borte.

I 1950 var IPA som øltype nesten forsvunnet.

IPA-ens gjenoppstandelse

Men rundt 1980 begynte noe å skje, og det amerikanske bryggeriet Sierra Nevada ledet an. De startet å lage en US-variant, med amerikansk humle og en karakteristisk fruktig smak.

En engelsk IPA skal ha en IBU mellom 40-60 IBU, med en styrke på 4,5 – 7,5%, dvs. ofte lavere enn den amerikanske (og Skandinaviske) typen. Typisk lages den med Maris Otter-malt og East Kent Goldings eller Cascade-humle.

Smaken er urtepreget (spicy), og man kjenner tydelig nøtt og maltsmak.

Det er få engelske IPA på polet, men en del i butikk. Kjente merker er Austell Proper Job, Meantime og Fuller’s.

Det er altså klart skille mellom den engelske tradisjon, og de nye mikrobryggeriene som Buxton, Beavertown og Brewdog.

Du vil kanskje også lese om : New England India Pale Ale – eller NEIPA

Namnet bokk kjem etter alt å dømme av byen Einbeck, som er bokkølets vugge, og innbyggjarane der si karakteristiske uttale av «-beck».

Publisert: 21.10.18

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølstiler

Vi kan spore øltypen heilt attende til 1400-talet, der den opphaveleg var ein ale (overgjæra), men vart tidleg ein del av lagergjær-historia. Ølet, som var reint, klårt, smakfult og ikkje minst humlebasert framføre gruitbasert, vart ein kjempehit, og etter kort tid vart bryggermester Pilcher eksportert frå Einbeck til München for å spre godsakene til eit større publikum. Opphaveleg var ølet basert på omlag 1/3 kveite og 2/3 bygg, noko som gav eit uvanleg lyst og fint øl.

Bokkøl er i utgangspunktet eit maltig og karamellprega øl, med liten til ingen humleprofil, lite frukt-ester og eit fyldig og rikt hovud. Vanleg styrke er 5,5% til 7,5%.

Dette er ølet som først vart omtala som «flytande brød» av ein Paulaner-munk, i samband med faste. For det var nemleg ingen forbod mot flytande føde under faste…

Maibock og Helles

Maibock er eit lyst-til-amber øl, med ein god del pilsnermalt. Fruktigare enn tradisjonell bokk, og med eit tørrare preg. Saman med helles-bokk, som er ein tanke lysare enn dei lysaste maibokkane, utgjer desse nyare variantar av bokk, med tanke på at nyvinninga med så lysbrent malt er relativt fersk. Namnet tilseier er dette eit øl for våren og tidleg sommar.

Dobbelbock

Her er det brukt mørkare Münich-malt, saman med dekoksjonsmetoden i kokinga, som gjev ein mørkare gylden farge med styrke på rundt 7-8%. Det må seiast at vi òg finner meir potente eksemplar heilt opp til 15%. Fermenteringa er gjort lang og kjølig, så fråveret av frukt-ester og humlepreg forsterkar ytterligare «flytande brød»-konseptet. Dobbelbokk ender som regel med -ator i namnet, som gjer dei lett å finne på polet; Celebrator, Optimator, og Consectrator for å nemne nokre få.

Eisbock

Ein dobbelbokk, som vert fryst, for så å verte avsilt isen, vert etter nokre slike rundar ein eisbokk. Det er berre vatnet som frys, ikkje alkoholen, eller smaksstoffa, så her kan ein lett presse det opp i 15-17% utan at ein kjenner vidare alkoholpreg. Her vil då smakar av rista brød, mørk sjokolade og tørka steinfrukt melde sin ankomst, men hand i hand med ei sterkare kjensle av mismot dagen derpå. I prosessen vil nemnleg òg ymse bistoff som til dømes metanol verte frysedestillert, med den belastninga den har på kroppen. I cider-verda heiter det for øvrig apple-jack når ein frysedestillerer cider. Eit knippe slike øl er tidvis til salgs på Vinmonopolet, som til dømes Kulminator – truleg det beste ølnamnet i ølverda i dag.

Foto: iStock

Her er noen av våre forslag (gjengitt med beskrivelser fra leverandørene):

Borg Oktoberøl – Hansa Borg Bryggerier

Smak: Søtlig maltpreg med moderat bitterhet og fruktig aroma
Lukt: Lett røstet toast, karamell og nøtter
Farge: Gyllent

Erdinger Oktoberfest – Erdinger Weissbräu

Smak: Fruktig og med preg av sitrus, eple og urter.
Lukt: Aroma med preg av lyst malt, sitrus, eple og urter.
Farge: Middels dyp gyllenbrun.

Løkka høst – Grünerløkka Brygghus

Smak: Kremet og lett einerbærpreg, innslag av lyst malt og urter, humlepreg i ettersmaken.
Lukt: Sval aroma preget av lyst og gyllent malt, innslag av einerbær og urter.
Farge: Dyp gyllenbrun.

Oktoberfestbier – Hofbräu

Smak: God maltsødme med lav bitterhet.
Lukt: Frisk maltsødme med innslag av honning og lakris.
Farge: Mørk gyllen med hvitt skum.

Schneider Weisse Original – G. Schneider & Sohn

Smak: Fruktig og maltpreget med streif av sitrus, urter og litt røyk.
Lukt: Aroma med preg av gyllent malt, litt tørket frukt og urter.
Farge: Dyp gyllenbrun.

Borg Oktoberfestøl finnes i butikkutsalg, de andre finner du hos Vinmonopolet.

Les reisebrev fra vår ølguide Luis´tur til Oktoberfest-aktuelle München.

13. september 2016
Oppdatert: 18.09.2018