Når man sier IPA er det lett å tenke på en bitter øl med høyt alkoholvolum. Men opprinnelsen er et oktoberøl brygget på våren, og mindre bitter enn dagens IPA.
Publisert: 09.11.18
Foto: Frode Henriksen
Kategori: Ølstiler
IPA var opprinnelig et oktober-øl, brygget om våren. Laget i London med bløtt vann, med styrke fra 7% og oppover. Fra 1780-tallet ble IPA produsert av Bow Brewery, eid av George Hodgson.
Ølet deres ble sendt til India med East India Trading Company hvor privat handel var tillatt, noe som ga store ekstrainntekter for kapteinen og offiserene. De valgte en enkel løsning og gikk til det nærmeste bryggeriet ved Themsen, som var Bow Brewery. Bow ga meget lang kreditt, hele 18 måneder. Bryggeriet etablerte seg raskt som den dominerende leverandør av IPA til de engelske soldatene i India.
Hvorfor laget man IPA?
Ølet måtte ut på en lang reise, 3-4 måneder, noe som viste seg utfordrende for andre øltyper. De fant tidlig ut at bitterhumlen bidro til økt holdbarhet, og IPA ble veldig populært både blant sjøfolkene, og i India.
Men i 1821 skjedde et paradigmeskifte: Tredje generasjon Hodgson begynte å bli grådige. De (Bow) satte opp sin egen shipping-aktivitet, og droppet East India Trading Company. De økte prisene, tok vekk kreditten, og gjennomførte priskrig der det ble konkurranse i India. Ofte kom de gamle fraktselskapene med tomme skip tilbake til India, som resulterte i meget lave rater, mens Bow økte fortjenesten betydelig. De satset på at deres posisjon og renomè skulle ordne opp, noe som skulle vise seg å være veldig feil.
Les også: Hva er en IPA?
East India Trading Company var ikke fornøyd. I 1822 tok de kontakt med bryggere i Burton-On-Trent. Der lagde de øl med hardt vann, dvs. mye kalsiumsulfat som omdanner stivelse bedre til sukker, og fikk et friskt øl med bedre bitterhet enn London-ølet basert på bløtt vann.
Resultatet ble at Bow ble utkonkurrert. I 1832 hadde Bow 28% av India-salget, i 1842 bare 6%. De tapte også posisjonen i London pga. byggingen av jernbanen fra Burton som reduserte transporttid og kostnader betydelig.
IPA levert til engelskmenn av havet
IPA var lenge ukjent i England og ble først oppdaget for alvor i 1849. Under den store stormen i Irskehavet forliste hundrevis av skip, flere tusen mennesker omkom, og 300 fat med IPA ble skyllet på land. Dette skjedde altså i 1849, ikke i 1827 som Garret Oliver og Michael Jackson skriver. Martin Cornell dokumenterer dette på sin meget interessante blogg Zythophile.
Under 1. Verdenskrig ble det innført maltrasjon i England, noe som førte til at de måtte lage svakere øl, og OG ble redusert fra fra 1070 – 1050. Det vil si at forskjellen mellom en IPA og en tradisjonell Pale Ale nesten ble borte.
I 1950 var IPA som øltype nesten forsvunnet.
IPA-ens gjenoppstandelse
Men rundt 1980 begynte noe å skje, og det amerikanske bryggeriet Sierra Nevada ledet an. De startet å lage en US-variant, med amerikansk humle og en karakteristisk fruktig smak.
En engelsk IPA skal ha en IBU mellom 40-60 IBU, med en styrke på 4,5 – 7,5%, dvs. ofte lavere enn den amerikanske (og Skandinaviske) typen. Typisk lages den med Maris Otter-malt og East Kent Goldings eller Cascade-humle.
Smaken er urtepreget (spicy), og man kjenner tydelig nøtt og maltsmak.
Det er få engelske IPA på polet, men en del i butikk. Kjente merker er Austell Proper Job, Meantime og Fuller’s.
Det er altså klart skille mellom den engelske tradisjon, og de nye mikrobryggeriene som Buxton, Beavertown og Brewdog.
Du vil kanskje også lese om : New England India Pale Ale – eller NEIPA
