Norsk kvalitet i glasset – sidertest juni 2020

66 merker fra 25 produsenter er vurdert i vår store test av norsk sider. Her finner du sidere fra små gårder, men også fra de mer etablerte produsentene i Norge.

Resultater og kvalitet

Seks ulike sidere gikk helt til topps i testen, mens 17 sidere fikk terningkast fem. Egge gård i Lier gjorde det svært godt denne gang. De har laget en perfekt butikksider med ekte smak av epler, som mange vil elske. Også Åkre Gård fra Hardanger hevdet seg, med sin helt spesielle sider for dessertbordet. Her er det flytende lykke.

At så mange av siderne i testen har fått så høy score, sier noe om kvaliteten på norsk sider. Her er det kvalitet, mangfold i smak og godt håndverk i fokus. Vi ser bredde og variasjon i stiler, med svært godt resultat fra alle regionene i Norge som lager sider sier Luis Herreros, en av dommerne i smakspanelet.

Les også: Norges beste sider og eplemost er kåret

I følge Herreros er fire ting avgjørende for resultatet av en god sider; kvaliteten på epler, gjæringen, produksjonsprosess og bruk av tilsetninger.

Mange av gårdene produserer egen frukt, og vi har et unikt utgangspunkt for dyrking av epler i Norge. Varme soldager og kjølige kvelder gir frukten nettopp den karakteristiske smaken og balansen, mellom surhet og fruktighet som en god sider trenger.

Norsk frukt, bær, urter, krydder, blomst og honning er ofte å se i norsk sider – kombinert med inspirasjon fra utlandet. Det er også gledelig å se at det til og med lages sider på nedfallsfrukt fra hovedstadens epletrær, sier han.

Hva er sider og har Norge en sidertradisjon?

Sider er et resultat av gjæring av eplejuice eller most, hvor gjæren har omgjort sukkeret til alkohol.

I følge boken Sider av Åge Eitungjerde (2017) har vi lange tradisjoner med produksjon av sider i Norge. Det første tegnet på fruktdyrking skriver seg til Vik i Sogn rundt 1200-tallet. Hamarkrønikeren som handler om tiden før reformasjonen i 1537, stadfester også at det ble produsert og solgt både sider og fruktvin før reformasjonen.

Ved etableringen av Vinmonopolet i 1922 ble all kommersiell produksjon av alkohol forbudt, og med det forsvant også kunnskapen om produksjon av sider og fruktvin.

I 2005 ble det igjen lov å fremstille fruktvin og sider for salg, og fra 2016 fikk norske fruktvin- og sider produsenter lov til å selge sine produkter rett fra egne gårdsutsalg.

Cider eller sider?

Skrivemåten for sider er ennå noe inkonsekvent her til lands. Mange bruker fortsatt den engelske skrivemåten «cider» – men vi har valgt å legge oss på sider, som jo er den norske stavemåten. Dette håper vi flere vil legge seg til som en god vane.

Utdannet Pommelier

Luis Herreros, sammen med Jørn Tore Persen, er de to første i Norge som har gjennomgått utdanning Sider-sommelier i London og blitt godkjent som pommelierer. Sammen med Ronja Velten utgjorde de juryen i testen.

Mange nye siderprodukter

I 2020 er småprodusentene i fokus; nordmenn vil ha unike produkter med høy kvalitet, og Norske siderprodusenter vinner stadig priser i utlandet for sine sidere, som igjen også medfører økt interesse for sider her til lands sier Jørn Tore Persen. Norge har i dag rundt 40 produsenter som lager sider.

Les også: Medaljedryss til Norge i CiderWorld 2019

Produsentene leker seg mer med råvarene og produksjonsteknikkene, det er større spenn og variasjon i smakene. Det er blitt mer akseptert å lage noe mer enn den typiske tradisjonelle klassiske sideren, sier han.

Norsk sider vil vokse seg enda større i fremtiden, og norske siderprodusenter har alle forutsetninger for å lykkes, det har denne testen visst oss. I følge Persen har vi aldri sett en så stor test av sider her til lands.

Les også: Slik velger du riktig sider til maten

Sommerferietips

Om du velger Norgesferie i sommer, bør du legge turen innom en av de mange gårdene som har vakre eplehager og produserer sider. Her kan du lære, se og smake og kanskje kjøpe med deg noe godt hjem. Sider er mangfoldig, bli bedre kjent med den!