Representerte ølstiler – juleøltest 2019

Hvilke ølstiler finnes som juleøl? Det finnes ingen fasit – og i årets juleøltest finnes 30 stilarter representert. Les mer om disse i vår store oversikt.

  • 08.11.2019
  • Jørn Tore Persen
  • Malene Kolstø

Juleøltesten 2019 teller i alt 191 ulike juleøl. Årets juleøl finnes i ulike variasjoner og stilarter og det finnes noe å velge i for alle. Bryggerne har laget eller latt seg inspirere av en bestemt øltype/ølstil. Vi gir deg her oversikten over de ulike ølstilene som finnes i årets juleøltest. Kjært barn har mange navn, og kanskje finnes det da noe som heter julepils, jule-IPA, juleale og julestout.  

Hva er juleøl?

Fra gammelt av skulle juleølet være mørkt og sterkt, og ølet var ofte tilsmakt med einer og røykmalt. Fra industrialiseringen slo gjennom har juleølet i Norge vært forbeholdt de klassiske store bryggeriene. Stilen var et rødlig/mørkt og sterkt lagerøl med god maltsødme og smaker av knekk, karamell og nøtter, samt julekrydre. Ølet var undergjæret – lik både bayer- og bokkølet i stil, og smaksmessig lik ølstilen old ale.

Les mer: Juleøl tradisjonen | Hedensk gjest i julen

Med handverkbryggerienes inntog finnes det i dag juleøl i et uttal varianter og ølstiler. Når vi skal nyte øl, er det verdt å lese juleøl-etiketten for å kartlegge hvilket øl du får i glasset.

Vi gir deg her en nærmere oversikt av de ulike ølstilene som er representert i den store Juleøltesten 2019.  Alle ølstilene er presentert i alfabetisk rekkefølge.

Renhetsloven av 1516

I henhold til Renhetsloven skulle øl lages av ingrediensene malt av bygg, humle, gjær og vann. Ikke alle land har fulgt prinsippet og Norge avskaffet loven som siste land i verden i 1994. I dag gir forskjellige råvarer og bryggetekniker ulike øltyper.

Over- og undergjæret øl – les mer

Øl kan deles inn i to hovedgrupper; undergjærede øl (lager) og overgjærede øl (ale). I tillegg finnes det en tredje hovedgruppe; spontangjærede øl.

Det meste av øl som lages er undergjæret. Gjæringen skjer langsomtover lengere tid. Gjæren faller til bunns, og det er enkelt for bryggeren å fjerne gjæren. Undergjæret øl har rene smaker, er uten gjærpreg og er lettere og tørrere enn overgjæret øl. Pils, bayer, bokkøl og norske juleøl fra de klassiske bryggeriene er undergjærede øl.

Overgjæret øl derimot gjærer hurtigere på høyere temperatur. Gjæren blir liggende på toppen av gjæringskaret. Overgjærede øl er fruktige, fyldige og komplekse. Ale, porter og stout, belgiske klosterøl, blonde og hveteøl er overgjærede øltyper.   Noen bryggerier tilsetter ikke kultivert gjær, men lar gjær og bakterier som finnes naturlig i bryggemiljøet gjære og foredle ølet, dette kalles for spotangjærede øl. Resultatet er særegne og sammensatte øl. Lambic og Geuze er slike ølstiler.

Ølstiler representert i årets juleøltest

Alkoholfritt

De alkoholfrie ølene brygges som vanlige øl, hvor det vanligste er at gjæringen stoppes før det blir produsert alkohol, maks 0,7 vol %. Slik utvikles smak under gjæringen. Siden gjæringen stoppes utvikles ikke aromaer og smaker fult ut og alkoholfritt kan i noen tilfeller oppleves noe tynt. Vørterpreget kommer fra maltet. Tidligere var alkoholfritt øl synoymt med lyse kornpregede pilsnertyper. I dag lages det ulike stiler, der ulike typer malt, humle og gjær gir forskjellene.

Amber Ale

Red/amber henspiller på fargen, og forteller oss at ølet er rødlig eller kobberfarget. Øl i denne stilen kan være både maltpreget og humlepreget, men er ofte midt imellom. Amerikansk amber er ofte kraftig humlet, mens andre er mer maltdrevne.

American Pale Ale (APA)

En typisk pale ale er en aromatisk og balansert øl med bitterhet avslutningen og et balansert forhold mellom humle og malt. Stilen er lys og overgjæret, med varierende alkoholstyrke. American Pale Ale er laget med amerikansk humle.

Barley Wine

Barley wine er opprinnelig et engelsk navn på svært alkoholsterke øl. Men mange andre ølnasjoner har også tradisjoner for å lage liknende øl. Belgia og Nederland har sine quadrupel og Tyskland sin eisbock. Stilen er et mørkt og maltpreget øl med høy alkoholstyrke og et karamellaktig preg. Ofte fremstår stilen sødmefylt, og humle brukes for å balansere ølet. Her er det mye smak og alkohol. Stilen krever modning som gir avrundet smak.

Bayer

Mørkbrunt/rødlig undergjæret lagerøl, med karamellisert og krydret maltduft. Ølet er rundt og bløtt øl med middels fylde og fin sødme. Ølet har moderat bitterhet og fruktighet.

Belgian Strong Ale

Ølstilen varierer fra lys til mørk brun i fargen, og man inkluderer gjerne underkategoriene Dark, Pale og Golden når man omtaler de, hvor de mørke kan være farget av kandissukker. Smaken av humle varierer – men bitterheten er oftest moderat, og de har høy alkoholstyrke.

Belgisk Dubbel

En mørk kobberfarget belgisk ale. Ølet har kraftig maltsødme med preg av karamell, sjokolade og ristet brød. Bitterheten er lav. Fruktighet med banan og nøtter og ølet er laget med belgisk gjær. Stilen er inspirert av belgiske klosterøl og alkoholstyrken varierer mellom 6 og 8 vol %.

Berliner Weisse

Lyst øl brygget med en stor andel hvete. Innen EU er navnet beskyttet. Brygges med kultivert gjær og melkesyrebakterier. En ølstil fra Berlin, tørt ned varierende syrlighet og lavt alkoholinnhold. Stilene som lages i dag varierer i alkoholstyrke og er ofte blandet med fruktsaft.

Blonde

Navnet blonde brukes ofte av belgiske og franske bryggerier for å skille ølet fra de mørke. Belgisk lys overgjæret ale av stil. Ølet har ofte høyt alkoholinnhold, tydelig maltsødme og har moderat bitterhet. Stilen er fruktig med preg av banan, aprikos og eple, men også urter og krydder som nellik. Tørket korn og honning er også ofte å finne.

Bokkøl

Et mørkt, alkoholsterkt og kraftig undergjæret lagerøl med god maltsødme av karamell og mokka. Ølet har middels bitterhet og noe vanilje i smaksbildet. Stilen finnes i lyse og mørkere utgaver og lages tradisjonelt i Norge rundt 6,5 vol %. Bokkøl finnes også i sterkere utgaver som Doppelbock og Eisbock. Ølstilen kommer opprinnelig fra den tyske byen Einbeck.

Brown Ale

Engelsk ølstil som er brun på farge, men ikke så mørk som porter og stout. Tradisjonell britisk overgjæret stil, typisk maltpreget med aroma og smak av karamell, havrekjeks, nøtter og knekk. Variasjon innen stilen spenner fra de utpreget sødmefulle til de helt utgjærede og tørre, ofte balansert med humlebitterhet. Opprinnelig blir stilen kalt mild ale.

Gose

Et alkoholsvakt surøl laget med salt og koriander. I dag brygges ofte stilen med tilsetning av frukt eller bær. Ølstilen kommer fra Goslar i Tyskland.

Hveteøl

Hveteøl i tysk stil er et lyst overgjæret hveteøl kalt Helle Weiss/weissbier. Ølet er som oftest ufiltrert med minst 50 % innslag av hvete, i tillegg til byggkorn. Stilen har fin sødme, lite bitterhet og er rik på fruktighet: banan, muskat og nellik og gjerne et hint av røyk som følges opp av en leskende syrlighet i smaken. Stilen finnes også i filtrerte utgaver (Kristal Weizen), men også mørkere utgaver som Dunkel Weiss. Belgisk og amerikansk hveteøl er også vanlig.

India Pale Ale (IPA)

Humle og malt i skjønn forening, IPA er en ølstil med stor variasjon. En god IPA skal balansere utpreget bitterhet og store fruktaromaer med struktur og sødme fra maltet bygg. Aromaene er ofte sitrus, urter, nyslått gress og furunål. Fruktigheten kan gå mot tjære, fiken, aprikos, nøtter og gress. Stilen kommer i mange varianter, er overgjæret og har varierende alkoholstyrke. De amerikanske utgavene har mer floralt preg fra aromahumle, sammenlignet med de britiske. Et komplekst øl med mye smak.

Lagerøl

Finnes i mørke og lyse utgaver. I Norge er lys lager et synonym for pils.

Mjød

Mjød er ikke øl. Det korn og druer er for øl og vin, er honning for mjød. Mjød er laget av honning, gjær og vann. Tilsetninger som urter, krydder, frukt og bær er vanlig. Mjøden i Norge har til nå hatt høyt alkoholinnhold og vært søt. I dag finnes det tørre, musserende typer med lavere alkoholstyrke.

Pils

Lyst, gyllent undergjæret øl som er tørt med tydelig bitterhet. Gjærtypen og lav temperatur gir ølet lite sødme og fruktighet. Malt og humle gir de tydeligste aromaene til pilsen som er korn, kjeks, kanel, tørket høy og urter. Pils finnes i ulike varianter og smak og kommer fra Tsjekkia, Tyskland, Skandinavia, USA og Asia.

Old Ale

Engelsk overgjæret øltype som tradisjonelt er fatlagret. Stilen har kompleks smak og høy alkoholstyrke.

Porter

Tradisjonsrik ølstil i overgjæret utgave. Maltdrevne øl med mørke malttyper, som gir ølet karakter og farge. Varierer fra mørkebrune til sorte, med aroma og smak av rik maltsødme, karamell kaffe, sjokolade, brød og tørket frukt. Stilvariasjon fra veldig søte til helt tørre.

Quadrupel

Et svært sterkt øl, inspirert av belgisk klosterøl. Høyt maltpreg, god sødme og alkoholsterk, ofte over 10 vol %.

Red Ale

Rund og fruktig Irske og skotske overgjæret ale med god malt- og karamellsødme. Behagelig og mild munnfølelse, med lite bitterhet.

Saison

Lys belgisk overgjæret øltype brygget på en blanding av maltet bygg og hvete, og med særegne gjærtyper som gir ølet en krydret og utpreget fruktig aroma og frisk smak. Stilen har gjerne en forsiktig syrlighet, ofte med varierende alkoholstyrke. På den belgiske landsbygda ble ølet brygget om vinteren for at ølet ikke skulle bli skjemt av bakterier. Ølet ble drukket av arbeiderne på gårdene sommerstid for å slukke tørsten og fikk navnet saison. Stilen blir også kalt farm house ale.

Scotch Ale

Utpreget maltdrevne øl med karamell preg, lav bitterhet og lite humlearoma. Ofte relativt alkoholsterke, moderne tolkninger har gjerne et hint av røykt malt. Stilen er overgjæret og har ofte alkoholstyrke fra 6 vol % og oppover.

Spiced Ale

Et overgjæret ale – ofte brygget til jul, der ulike krydre og urter benyttes.

Stout

Stout kommer fra England. Ordet stout i betydningen sterk ble fra gammelt av brukt om ekstra sterke utgaver av porter. Stout er laget av mørkt røstet malt som gir svart farge og smak av ristet brød og kaffe. Stilen finnes i mange varianter med ulik fylde, smak og alkoholinnhold.

Surøl

Surøl er en fellesbetegnelse for flere ulike stiler. Noen er ofte brygget med belgisk gjær og bakteriekulturer. Surøl kan være øl som er syrnet under bryggeprosessen, eller øl som er spontangjæret og fatlagret. Syrlige øl spiller på andre strenger enn andre ølstiler. De favner fra de sødmefulle, fruktige og eddiksyrlige til de knusktørre og syrefriske. Stilen er ofte inspirert av lambic eller flamsk rød og er ofte laget med frukt eller bær.

Tradisjonsøl

Et øl laget av tradisjonsgjær, kalt for kveik. Gjæren har spesielle egenskaper som gir særpreg i aroma og smak.

Tripel

Tripel er en sterk belgisk øltype utviklet på begynnelsen av 1900-tallet. Et lyst, sterkt, lettedrikkelig og fruktig øl. Stilen er overgjæret og fyldig. Smak av lys maltsødme, moderat bitterhet, og rik fruktighet med innslag av blomster, nellik og tørket frukt. Stilen er inspirert av belgiske klosterøl og alkoholstyrken varierer mellom 8 og 10 vol %.

Winter Warmer

Winter warmer er et tradisjonelt maltrikt og sødmefylt English Strong Ale som blir brygget i vintermånedene. Stilen er fyldig, mørk, sterk og maltdrevne i stilen. Av og til blir det brygget med diverse krydder. Alkoholprosenten ligger som oftest på mellom 6 og 8.

Wit

Wit er en belgisk ufiltrert hveteøl av typen overgjæret ale som er lyst, leskende, kremet og fruktig i smak. Aromaer som korn, sitron, grønne epler, blomster og koriander er typiske. Ølet er ufiltrert og tåkete, samt krydret med appelsinskall og koriander. Moderat bitterhet og alkoholinnhold.


Kilder: Brewers Association, Ringnes, Vinmonopolet og boka Norsk øl – en guide til norske bryggerier av Knut Albert Solem.


Relatert innhold:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *