Ølets ABC! Alfabetisk oversikt over ord og uttrykk om øl-faget. For hjemmebryggere og den som har lyst å lære mer om øl. Ypperlig oppslagsverk for øl-quizer.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Abbey beers

Se klosterøl

ABV (Alcohol by Volume)

Alkoholstyrke målt i prosentandel per volum-andel drikke.

ABW (Alcohol by Weight)

Alkoholstyrke målt i prosentandel per vekt-andel drikke.

Acetaldehyd

Et kjemisk stoff tilstede i øl, med en aroma av grønn eplekart.

Acetic (eddiksyre)

En aroma som beskriver en eddikaktig aroma, fra acetobacterier. Vanlig i syrlige, trelagrede øl. Smaken og aroma minner om balsamicoeddik.

Adjunct (tillegg)

Et hvilket som helst gjæringsdyktig supplement tilsatt malten til bryggeprosessen, spesielt ris, mais, røstet umaltet hvete, røstet bygg, sukker, etc. Ris og mais benyttes av større bryggerier for gi ølet deres en lettere kropp og munnfølelse, og fordi det er billig.

Alkohol

En type enkel organisk sammensetning som inneholder en eller flere hydroksylgrupper (OH) per molekyl. Etanol er den typen man finner i gjærede drikker. Er et biprodukt som blir til når gjæren spiser sukkeret i vørteren. Uttrykt som prosent av volum (ABV) eller som vekt (ABW).

Ale

Øl som er gjæret (overgjæret) rundt 20 grader.

Aldehyder

Gruppe av viktige smakskjemikalier man finner i øl og annen mat. Ofte assosiert med en bedervet smak i øl.

Alfasyre

Delen av humlen som produserer bitterhet, jo mer alfasyre jo mer bitterhet.

Alkalitet

En måling for hardheten til vann, uttrykt som ppm av kalsiumkarbonat.

Altbier

Tysk øltype som er varmgjæret (overgjæret), men lagret kald. Fra Düsseldorf med et rav- eller kobberfarget utseende.

Aminosyrer

En gruppe organiske kjemikalier som er byggesteinene i protein. Viktig for næringen til gjær.

Amylase

Hovedsakelig ensymer som er tilstede i bygg og malt, og konverterer og bryter ned lange kjeder av stivelsemolekyler til kortere gjærdyktige sukkere.

Aromahumle

En humle med lavt nivå av alfasyre som tilsettes sent i bryggeprosessen for å gi aroma og smak.

Astringens

Snerpete følelse i munnen, som vanligvis kommer av garvesyre.

Attenuation

Graden av overskuddssukker som har blitt gjæret ut i ferdig øl. Mer attenuation gir et tørrere og sterkere øl.

Autolyse

Selvspisende oppløsning av gjærceller. Dette kan gi såpeaktig smak hvis ikke ølet er fjernet for død gjær etter gjæringen.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Det er en myte at det er vanskeligere å brygge pils/lager enn en ale. Det som derimot er utfordringen, er å holde jevn, lav tempereatur under gjæringen.

Publisert: 26.03.15

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølbrygging

Etter gammel tradisjon ble pils brygget rundt påsketider. Dette fordi gjæringstemperaturen da var godt passende slik den skal være til kaldgjæring (undergjæring) ved brygging av pils. Det vil ca 5-10 grader. Dette kan rundt regnet tilsvare kjøleskapstemperatur, og i gamle tider hadde de naturlig nok ikke kjøleskap. Naturen styrte i større grad når det passet å brygge hva. Det er også riktig å brygge pils på vårparten, siden den da blir nyteklar til varmen og sommeren setter inn.

Er temperaturen riktig, kan man alternativt sette gjæringsbøtta på verandaen. Velger du å gjøre det, så må du være påpasselig med at den blir stående i skyggen. Hvis det fryser på om natta, vil gjæren gå i dvale. Det er dermed viktig å passe på at så lenge temperaturen ute er en annen enn den som er anbefalt, vil det ta tilsvarende lang tid å gjære ferdig ølen. Kort sagt; har det vært kaldt ute i eksempelvis to dager, så må du legge til to dager på gjæringstiden.

Totalt sett tar pilsgjæring 3-4 uker, da på primærgjæringa. Vanligste temperatur til brygging av lagertyper (altså pils, bayer og bokk), ligger på 8-12 grader (idéell tid). Men ettersom utviklinga av gjæren har blitt bedre de siste årene, kan man nå operere med ytterpunkter på 5-16 grader, uten at brygget ditt vil påvirkes negativt.

Tips om å brygge pils fra vår ekspert

Det er en myte at det er vanskeligere å brygge pils enn andre øltyper. Utfordringen er heller det at det er vanskeligere å brygge god pils, fordi man kan kjenne ølfeil og bismak i større grad i denne enn i andre øltyper. Dette fordi pilsen innehar lite av den kraftige smaken som humle og malt kan gi. Man kan imidlertid trøste seg med at det er betraktelig enklere for dem som har trente smakssanser til å kjenne slike bismaker, så man må uansett gjøre et ærlig forsøk.

En heller større vanskelighet for brygging av pils er temperatur. For hvor har du jevnt over 5-6 grader hjemme?

Jo, du har slik temperatur på stabilt nivå et sted hjemme, nemlig i kjøleskapet. Utfordringen er heller det å overbevise den du bor med om å hive ut melka og osten – hvis du ikke hersker hjemme selv? Gjæringsbøtta skal stå der i nesten fire uker, så du får vurdere om du kan avse den plassen i kjøleskapet.

Kanskje man dermed kan si at det å brygge pils i kjøleskapet hjemme er perfekt for den single.

Få fortgang i gjæringen?

Det er viktig å ikke tilsette for mye gjær i bryggingen. Råd og tips der ute kan være misvisende, og man kan bli forledet til å tilsette dobbelt så mye som anbefalt. Dette fordi man tror det fører til at man får ekstra fart på gjæringen, og at ølen dermed blir raskere ferdig. Vi kan vanskelig få sagt det tydelig nok; dette gjør kun de store bryggeriene, hvor tid er penger! Ikke du som hjemmebrygger. For hjemmebryggeren er tålmodighet en dyd.

[yop_poll id=4]

Første gang publisert: 21.04.15

IPA er en ølstil som passer hele året, men spesielt sensommeren er en fin tid å nyte en god IPA. Den internasjonale IPA-dagen er også første torsdag i august.

Publisert: 15.05.19

Foto: Jørn Tore Persen

Kategori: Ølstiler

Ferien er kanskje tiden for å brygge IPA. Dels fordi IPA er god å drikke på sommeren, men kanskje mest fordi IPA-dagen er den første torsdagen i august. Den internasjonale IPA-dagen i 2019 er 1. august og i 2020 den 6. august. Hva passer vel bedre enn å ha en hjemmebrygget IPA klar til da?

Hva er en IPA?

IPA er en forkortelse for India pale ale, og kort sagt inneholder den mye humle, og er ellers en sterkere versjon av pale ale. IPA er tydelig på bitterhet smaksmessig sett.

Opprinnelig ble IPA brygget på høsten, og ble kalt October Beer. Det skulle videre bli satt til lagring et par års tid – noe som er en motsetning til i dag, hvor IPA går for å være en av de ølstilene som er best å drikke jo ferskere den er. Den bør altså ikke lagres, da den ved lagring taper seg på smak ettersom humlen forringes.

IPA er en av verdens mest populære ølstiler, og i USA er stilen den best etablerte blant handtverksbryggereiene, noe som skjedde for over 30 år siden.

Ønsker du å brygge IPA til IPA-dagen, har vi har notert ned noen ting som er smart å ta med seg før man går i gang med bryggingen. Siden det rundt IPA er så mange meninger og preferanser, holder vi oss til å holde et generelt nivå på hva du bør tenke på.

Tips om brygging av IPA

Først vil vi nevne at en fordel med å brygge IPA, er at den er enkel å brygge. Hvis du er i startfasen som hjemmebrygger, så er IPA enklest å begynne med. Grunnen til at IPA kan være lettere å få et godt resultat av, er fordi humlebruken og bitterheten som oftest vil overdøve enkelte av de ølfeilene du måtte få.

Utfordringen for hjemmebryggerne er at de ofte sliter med å finne den gode balansen. Humlegalskapen har tatt litt av. Det har gått sport i å brygge eller drikke IPA med IBU (international bitterness units) på over langt over hva som er «nødvendig» – enda det er bekjentgjort at vi mennesker har vanskelig for å registrere bitterhet på over 100 på skalaen.

Bruk av humle i hjemmebrygget IPA

Det brukes ofte mye mer humle i ølen enn hva som trengs. Det brukes nå mye humle i alle ølstiler, til og med i hveteøl. Og selvom IPA krever en viss mengde humle, så ikke la deg «lure» til å tro at du er nødt til å bruke så mye. Det er dessuten lettere å drikke en øl med lavere IBU (IBU øker med mer humle). Humle er dessuten kostbart, så det er rimeligere for deg å være bevisst på dette.

Med en singel hop kan du få en renere og finere smak, siden du da kun bruker én type humle. Det er imidlertid da essensielt at humla er bra.

Ved tilsetting av flere humletyper kan du få en rundere smak. Hvis du tilsetter for mange, kan det bli veldig bra – men det kan også bli en såpass røre av smaker at du får en tropisk smak, av eksempelvis mango, ananas osv. Men det kan også være godt!

Det som er viktig å tenke på, er at man bruker fersk humle. Dette er viktig for å unngå bl.a en besk gressmak på ølen (nyslått gress).

Bruk av tørrhumle i IPA

Er du glad i å tørrhumle (tilsette humlen direkte i gjærbøtten), er det viktig at du ikke overdriver bruken av humle. Pass også på at humla ikke blir liggende for lenge i gjæringskaret. Gjør du det kan humla spalte seg, noe som kan gi bismaker.

Hvis du skal tørrhumle, så liker vår bryggmester stort sett å tilsette humlen etter at stormgjæringa har roet seg ned, altså etter at gjæren har gjort hovedtyngden av jobben sin. Stormgjæring gjenkjenner du ved at det bobler mye (den slutter normalt etter 4-5 dager).

Hvis du lykkes med tørrhumlinga, kan du få en veldig god øl – det kan helt enkelt resultere i en utrolig god og velbalanasert bitterhet! Bommer du kan du risikere blant annet gressmak, som nevnt.

Lykke til med brygging av IPA!

Flere saker om ølbrygging: Slik brygger du ditt eget øl – artikler

Første gang publisert 30.06.15. Opprinnelig tekst: Anne Moe. Omskrevet til glede for nye lesere.

Den første tiden etter at brygget er satt til gjæring er nervepirrende. Starter gjæringen som den skal eller må du ta noen grep for å hjelpe ølet i gang?

Når gjæringen er i gang, noe som vanligvis tar noen timer til maks et døgn, vil gjærlåsen din begynne å “bluppe”. Nå leker vi venteleken. Husk at ale typer skal gjæres ved ca. 20°C og lager(pils) typer ved ca. 10°C.

Til småbrygg på 25 liter, er det vanligvis ikke nødvendig med gjærstarter, men hvis du mistenker at den ikke har blitt oppbevart riktig, eller at best før datoen er forbigått, kan det være lurt med gjærstarter for å gi den en ekstra “boost”.

Gjæring er noe av det vi får flest spørsmål om. Dette fordi gjær oppfører seg forskjellig fra gang til gang. Noen ganger ser det ut som at det ikke gjærer, andre ganger tar det lang tid, noen ganger går det veldig fort osv. Men dette går så å si alltid bra uansett hvordan det gjærer. Tørrgjær tar du ikke knekken på så lett og det er svært sjelden behov for tilsetting av mer gjær.

Hvis du er usikker kan du jo måle og se om gjæringen er kommet i gang selv om du ikke kan se noe. Hvis gjæringen ikke er kommet i gang setter du dunken litt varmere til den begynner å gjære. Så setter du den kjøligere igjen.

Når humlen er høstet må den klargjøres for bruk i ølbrygging. Den må konserveres slik at den holder på egenskapen og er enkel i bruk – vi ser nærmere på humle.

Publisert: 06.08.18

Foto: Frode Henriksen

Kategori: Ølbrygging

Humle er en av tre hovedingredienser i øl. Den tilfører ølet bitterhet, og på bildet er den i form av pellets. Les også: Hva er humle? Det er normalt å dele humler inn i 3 kategorier:

• Bitterhumle
• Dual-purpose humle
• Aromahumle

Tradisjonelt har høyalfa humler vært brukt som bitterhumle og lavalfahumle som aromahumle, men det må ikke nødvendigvis være slik. Det er ikke uvanlig at det kan snues opp ned på dette prinsippet. Det hevdes at bittersmaken som oppnås fra lavalfahumler er friskere, renere og mykere i smaken. Enkelte bitterhumler benyttes også som aromahumle, så her finnes ingen fast regel.

Høyalfa humlene er for bryggeriene langt mer økonomiske i bruk, men dette trenger heldigvis ikke hjemmebryggere ta hensyn til. Enkelte bryggerier benytter også humleekstrakt som er enda mer økonomisk og rasjonelt i bruk.

Tørrhumling av øl

Tørrhumling er en gammel tradisjon. Humle har konserverende egenskaper, og ble først benyttet i fat for å øke holdbarheten. Tørrhumle er ikke en erstatning for armoahumle, da det er andre oljer som frigjøres ved tørrhumling. Tørrhumle tilsettes etter at hovedgjæringen har gitt seg (aromaen vil bli blåst ut med CO2 fra stormgjæringen hvis tørrhumlen tilsettes for tidlig), og kan ligge i 5-14 dager. Hvis humlen får ligge for lenge, kan ølet få et gressaktig preg. Man kan også tørrhumle på fat.

Tørket humle eller pellets

Når man brygger, kan man enten bruke hele, tørkede humlekongler eller såkalte pellets (humlepiller). Sistnevnte er tørkede humlekongler, som er pulverisert etterfulgt av å bli sammenpresset til pilleform, til noe som ligner på kaninfór. Noen bryggere sverger til bruk av hele, tørkede humlekongler på grunn av den autentiske og nostalgiske delen av det, men pellets er klart det mest foretrukne produktet blant mikrobryggere, siden dette er mer praktisk å håndtere.

Tips om oppbevaring av humle

Flere vitenskapelige forsøk er blitt gjort på oppbevaring av humlepelleter av ulike typer, og disse viser tydelig at det er lagringstemperatur og tilgang til luft som er nøkkelen til å forhindre tap av bitterhetspotensiale under lagring.

Ved 20 °C og tilgang til luft vil 60-80 % av α-syrene gå tapt etter 12 måneders lagring. Ved å fjerne oksygenet kan tapet reduseres til 20-25 % etter 12 måneders lagring ved 20 °C. Dersom humlen oppbevares uten tilgang på luft ved 2 °C, vil en ikke se endringer i bitterpotensiale etter 12 måneder.

• Oppbevar humle i lys- og lufttett emballasje i fryser. Bruk gjerne vakuummaskin for å reforsegle.
• Merk humleposen med dato før du legger den i fryseren. Hvis du ikke bruker alt på en gang, noter også dato for når pakken åpnes.
• Noter også i bryggejournalen din hvor gammel humlen er når du bruker den. Da kan du følge med på endringer av både positiv og negativ karakter under humlens levetid.
• Ikke kjøp mer aromahumle enn du kommer til å bruke innen rimelig tid.
• Humlepellets oppbevart uten tilgang på luft i kjøleskap eller fryser har holdbarhet på tre år etter produksjonsdato. Hele humleblomster har ett års holdbarhet i fryser.

Kilde: Ølbrygging.no

Det er mai, og jevnt over pleier denne lyse måneden å være varmere i været enn april. Det er dermed på tide med brygging av neste sommerøl, og temperaturstigning ute kan dessuten gi et enda bedre grunnlag for brygging av saison. Vi nærmer oss dessuten den tiden saison hører til fra gammelt av.

Foto: Frode Henriksen

Saison har sin opprinnelse i at sesongarbeiderne, «les saisonniers», på gårdene skulle få i seg tilstrekkelig og bakteriefri væske i sommervarmen. Navnet kommer av saison som betyr «årstid» på fransk, og ølstilen kommer fra Belgia. Saison kan man imidlertid si er en stil som har vært laget på gårdene i Norge langt tilbake, og alle gårder hadde hver sin stil. I Norge kan den ha gått under navnet tynnøl, som var den delen av ølet man vasket ut først under bryggingen, og denne var dermed lavere på alkoholstyrke. Ølet hadde jo sin funksjon som tørstedrikk, slik at det ikke måtte senke arbeidsinnsatsen…

Saison er en av de få ølene du kan gjære på baderomsgulvet fordi den trenger så mye varme. Her er det bare å glemme verandaen – det blir spesielt altfor kaldt natterstid med vanlige norske temperaturer. Standardtemperatur for brygging av saison er 18-24 grader, og vi har altså med en overgjæret ølstil å gjøre.

Bruk det du vil av type lys malt, eller prøv deg fram med appelsinskall, ingefær eller akkurat hva du måtte ha lyst til.

Ølakademiets bryggerekspert

Saison er frisk, fruktig, og ofte med kryddersmak, og du kan gjerne kjenne den igjen på at den kan ha litt peppersmak. Pepperet kommer av hvilken humle som er brukt.

Tips fra Ølakademiets bryggerekspert:
Eksperimenter! Bruk det du vil av type lys malt, eller prøv deg fram med appelsinskall, ingefær eller akkurat hva du måtte ha lyst til. Til saison passer det å eksperimentere!

Bryggingen tar vanligvis 2 uker, men det kommer an på hvor godt gjæringa går, så du kan tenke deg en 2-6 uker. Brygg som en vanlig pale ale – før i tida brukte de som oftest pilsnermalt. Bøndene brukte ofte det maltet de hadde tilgjengelig for hånden, og farge og smak er fortsatt den dag i dag slik at det kan variere mye i sin uttrykksform. Stilen kategoriseres som en pale ale, med en svært vid definisjon. Nettopp det at saison kan variere så mye, er en grunn til at vår bryggerekspert Bjarte velger nettopp saison hvis han skal smake en ny øl. Det fins så mye spennende!

Saison er et såpass vidtspennende øl at skulle du ha brygget en lys øl og bommer på stilen, så kan du kalle det en Saison uten å skuffe noen.

Ølakademiets bryggerekspert

Som vanlig er temperaturen viktig ved brygging, og setter du pris på mer fruktighet i ditt brygg, så vil høyere gjøringstemperatur bidra til utvikling av det.

Saison er et såpass vidtspennende øl at skulle du ha brygget en lys øl og bommer på stilen, så kan du kalle det en Saison uten å skuffe noen.

Hvis du ikke får jobbet og slitt så mye i sommer som gårdsarbeiderne gjorde før i tiden, så kan Saison gjerne lagres. Lagring er positivt, siden smakene får utviklet seg – og ølen modnes ytterligere. En saison blir mindre frisk jo lenger du lagrer den, men den har så mange andre smaker å ta av. Dette i motsetning til en IPA, som med sin humlebitterhet som taper seg raskt (og bør nytes umiddelbart). Saison har også humlebitterhet som kan tape seg, men det er ikke det som bærer hele karakteren, den har så mye sødme og karakter at den blir smaksrik likevel.
Man kan si det så enkelt som at hvis du ikke liker så mye bitterhet er det bra å lagre den – men verdsetter du litt bitterhet så kan det være smart å drikke den fersk. Smak gjerne underveis og merk deg hvordan den utvikler seg etterhvert!

Bryggerens klare favoritt:
Siden saison som nevnt er vår bryggeeksperts favoritt, så markerer vi med hurrarop nå i mai!

Han burde vel vite hva han snakker om som har brygget i snart tre tiår? Velg et maltsett som er en typisk saison – hvor du med fordel kan tilsette cornflakes! Egentlig er den amerikanske typen cornflakes mest passende, siden den norske er tilsatt litt salt og sukker (dette kan føre til en mer spennende smak, så det er ikke nødvendigvis negativt). Rimeligste type av cornflakes kan brukes.

Lykke til!